Posts Tagged spårti

OL-gissel

Det er OL-tider, noe norsk media ikke lar oss få glemme så mye som et øyeblikk. Dopingrykter, sendeskjemaer, helserapporter fra den norske leiren, medalje- og poengtelling og lårene til Aksel Lund Svindal*. Alt skal rapporteres. Og repeteres. I alle kanaler, i alle media, til alle døgnets tider.

Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva eller når, men på et eller annet tidspunkt i voksen alder begynte jeg å drite i konkurranseidrett. Jeg klarer ikke å engasjere meg. HEIA NORGE!!

Mmmm. Nei.

Det er fint at folk vinner, for all del. Jeg observerer glade ansikter, og støtter det. Selv finnes jeg ikke interessert, og jeg liker ikke at så mye av min elskede statskanal er shanghaiet av sportidioti. Men – det har ikke alltid vært slik.

Jeg har nemlig også en fortid som lidenskapelig sportsidiot. Jeg elsket alt av vintersport, fulgte med som en hauk, og selv om jeg kanskje ikke noterte rundetider mens Johan Olav Koss suste rundt skøytebanen, eller Bjørn Dæhlie siklet seg over målstreken, så bet jeg negler**, hylte og skrek og bar meg, og jeg er nokså sikker på at jeg felte en og annen tåre. Heia Norge, brekte jeg. Komigjenkomigjekomigjen!

Nå? Ingenting.

Jeg savner det nesten. I alle fall i disse dager.

*Akkurat lårene til Aksel Lund Svindal handler mer om min egen allmenne mannehug. Tror ikke avisene skriver så mye om dem, det var ren ønsketenkning.
**Figure of speech. Neglebiting er en uvane jeg utrolig nok aldri pådro meg.

,

Legg igjen en kommentar