Posts Tagged småfolk

Babydebut

Jeg har en gammel familie. Med det mener jeg ikke at alle ruller rundt i rulatorer og spiser kamferdrops, men at jeg er «yngste generasjon» og av en eller annen eller flere grunner er det lite reproduksjon i søskenflokken. Søskenbarna mine er mye eldre enn meg og har følgelig sine familier up and running. Dette er helt greit og jeg tenker lite over det. Men. Det har ført til en ting:

Jeg er lite vant med barn.

Og det gjelder babyer så vel som de andre, de litt større.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal holde dem (babyer), jeg vet ikke hva jeg skal snakke med dem om (de litt større). Jeg fikser ikke babyspråk og jeg er sikker på at ungene synes det er treigt. Jeg er ikke god på dilling og dulling. Jeg mangler barnetekke.

Nå er det slik at jeg har kommet opp i en alder der en del av venninnene mine har begynt å reprodusere. Så rett de gjør, mange fine frøkner og gode gener galore. Og disse barna interesserer meg jo. Så da jeg nylig ble bedt om å sitte barnevakt sa jeg ja uten å nøle. Trening, tenkte jeg.

Bevæpnet med en porsjon overdimensjonert godt humør (natta før var fin…) og en god dose sunn skepsis gikk jeg til verket. Baby mama prøvde så godt hun kunne å avmystifisere babyer. Jenta hennes var selvsagt den snilleste i verden, og ellers gikk det mest på spising og leking. Og soving. Litt bleieskift. Ingenting skummelt, med andre ord, men man føler seg litt som gud når man står som ansvarlig for et lite barns liv og levnet – selv om det bare er for en ettermiddag og kveld. La meg si det slik: Jeg er glad jeg ikke er gud på heltid.

Da jeg utslitt kollapset klokken 22.30 hadde jeg notert meg følgende punkter:

– Babyer bruker lengre tid på et måltid enn min avdøde Tante Tea, som nesten drev familien til tårer med sin saktespising. Så lite mat. Så mye tid.

– Babyer liker action. Når alt annet får dem til å gråte (inkludert nysing) løftes humøret lett av høye løft og snurring. Dette er overraskende slitsomt.

– Babyer er veldig søte, ganske morsomme – men også ganske slisomme. Og litt kjedelige in the end. Reportoaret er begrenset. Sårribårri, men slik er det. Jeg mistenker at de blir morsommere med alderen.

– Småbarnsforeldre må jaggu være seige. Nyfunnet respekt. Virkelig. Utropstegn. !

, ,

9 kommentarer