Posts Tagged ohmother

Om barnehagestart (for mor)

I går begynte datter i ny barnehage – rett inn påstorebarnaavdeling fløy hun, og jeg – som riktignok synes hun er blitt stor – betrakter henne med klump i halsen der hun tråkker rundt, absolutt minst av alle.

Ikke en tåre, så langt. Det kjentes bra først, men moderhjertet er nok mer følsomt enn jeg visste (er det mulig?). For da hun, etter en slitsom dag begynte å gråte, sa hun: mamma, jeg er ikke stor jente. De sier jeg er for liten til å gå på storebarnsavdeling, at jeg ikke får være med.

Det er jo ikke til å holde ut, jeg vil lukke ørene, ikke vite, egentlig. Men jeg må jo. Må jo høre og vil jo høre, på alt som har skjedd henne, alt hun tenker og føler. Barn er ikke så snille, alltid, og selvsagt vil noen si noe skeivt en gang i blant.

Men. Det pirker i frykten min. Jeg hadde pakket den så godt ned, tenkt at alt går bra, vi trenger bare litt tid. Vi blir kjent på det nye stedet. Men.

Jeg er så redd for at hun ikke skal trives. Jeg er så redd for at valget om å bosette seg langt fra familie og røtter vil gjøre henne rotløs, at den lille familien vår ikke er nok. Vi bor på et sted nå der mange er så etablerte. Det er besteforeldre, tanter og onkler, naboer og venner. Vi har ikke blitt kjent med noen sånn på ordentlig, og min egen skrekk, den basale, barnslige skrekken for å være på utsiden, for å bli oversett, valgt sist, ikke inkludert, forbigått… Den presser seg fram igjen.

Å kjenne sin egen frykt? Er det derfor barnehagestart er like tøff for mor som for datter?

Legg igjen en kommentar