Posts Tagged Mean&vengeful

Hva er greia med:

Å bruke for små klær? Jeg begriper det ikke. Er det et poeng for mange å presse seg inn i en bukse bare fordi den har størrelsen man skulle ønske man brukte? Har personen handlet på den eneste butikken i hele verden uten speil? Eller tenker man som så at hvis man bare trøkker seg inn i et plagg så vil man på sikt passe det? (alle vet vi vel at det siste ikke stemmer)

Å gå med høye hæler hvis man ikke kan gå med høye hæler? Stolpre, stolpre, stolpre. Subb, subb, subb. Herregud, øv deg hjemme. Or wear flats.

Jakker med mønster, motiver og/eller glitter, særlig til menn? Eller alt med glitter til menn. En tidligere whatshisface presterte å kjøpe en jente-t-skjorte på BikBok, som han syntes var utrolig tøff (masse glitter og store bokstaver). Han likte den så godt at han kjøpte enda en i julepresang til en kamerat. Jeg prøvde å fortelle ham at det var en jenteskjorte. Han nektet blankt, helt til en dag vi gikk forbi et utstillingsvindu og dokka med mest pupp hadde på seg gutteskjorta. Skadefryd.

Kjempespisse sko? Enkelte ting bør man bare la være.

Slappe håndtrykk? Det er helt ufyselig. Når jeg griper om en død fiskehånd tenker jeg at personen ikke har et skikkelig skjelett, men er bygd opp av brusk. Det er en vemmelig tanke.

Ah. Der fikk jeg lettet hjertet.

Noen andre som har andre greier?

,

15 kommentarer

Words of Woe

Før det blir for kvalmt og søtt her inne på bloggen (elsk din neste, vakre manneminner, hverdagsmirakler og bykjærlighet) må jeg jekke meg selv ned noen hakk og skrive noen bitre ord. Selv kan jeg bli helt gal av for mye dikking og dilling, og siden jeg tror alle er som meg – i alle fall de som gidder å LESE om meg – vil jeg ikke at noen skal føle seg fremmedgjort av at jeg er inne i en rosa såpeboble. Trust me – I’m not. Jeg har faktisk utarbeidet en liste over irritasjonsmomenter:

-Var det noen som så på Puls i går? My GOD for noen damer. Jeg ble gjennomsliten bare av å se på dem. Også måtte jeg le litt, i mangel på ord. Men egentlig ble jeg bare veldig oppgitt.

-Hvorfor er det umulig å finne temperaturbalanse på soverom? Enten er det iskaldt, eller så våkner man med svetten silende nedover ryggen? Jeg bare spør.

-Mange studenter er jævlig tjukke i huet. Jeg øyner lite håp for dem.

-Eksen min har GIFTA seg! Jeg er i mildt sjokk.

-Fulle busser på ettermiddagene. Solskinnsblide mennesker går på (jeg), for å bli suicidale etter 15 minutter (fortsatt jeg) med MAD trengsel.

-Nokia. Disconnecting people.

Jajamenn, der forsvant mitt relativt gode humør. Godt at jeg får en mann på besøk i dag jeg kan la det gå ut over. Hva er vitsen med bitterhet hvis den ikke kan deles?

Tone for dagen:

, ,

2 kommentarer

Ord om nag

Jeg har lenge tenkt jeg skulle skrive et innlegg om å bære nag til folk.

grrrr

(En liten digresjon: Nag er også et litt ekkelt ord, kanskje fordi det minner om nal. Og NAV…)

Jeg har hørt og lest og skjønt at det å bære nag til folk er bortkasta tid, det tærer på den mentale balansen og er ellers en særdeles unyttig ting å drive med. Synd – fordi det er noe jeg er veldig flink til. Jeg kan være forbanna på folk i så lang tid at jeg glemmer hva jeg egentlig ble sint for. Det går gjetord om min bitterhet, som jeg ved en anledning nærte i over tre år til en fyr, som jeg syntes oppførte seg litt utidig overfor meg etter en date (ikke beskrevet her). Til slutt måtte jeg le litt av det.

Jeg har lurt litt på om jeg skal innføre en slags maksgrense på hvor lenge jeg kan gi næring til slike (ubestridte) negative følelser. Jeg har kommet fram til at det må stå i forhold til sinnets utgangspunkt, ja, kall det gjerne ugjerningen. Jeg skal innrømme at de tre årene med han fyren var en smule overdrevet, jeg kunne ha gitt meg litt tidligere. Samtidig er det vanskelig å kontrollere følelsene sine. Jeg har hørt det er usunt å prøve og dekke over sitt eget sinne. Skjønt overfor enkelte har jeg aldri riktig fått utløp for det. Og det er kanskje der øksen ligger begravet (det er et uttrykk, ikke sant?)? Jeg har aldri fått skikkelig bearbeidet aggresjonen. Men jeg kan ikke løpe ned på stranda og brøle mot havet heller, siden jeg bor her jeg bor. Og ikke gidder jeg konfrontere de det gjelder. Jo mindre jeg ser av dem, jo bedre.

So, what’s a girl to do? Anger management? Meditasjon? Voodoo? Jeg eksperimenterer videre, og lover oppdatering dersom jeg finner noe som funker. I mellomtiden kan jo aggro-ballene blant oss lytte til denne:

,

2 kommentarer

Motbydelse

Motbydelig er kanskje et av de mest usympatiske ordene jeg vet, men motbydelsen beskriver så genialt en følelse som jeg aldri før har greid å riktig sette ord på. Følelsen du får når det blir for mye av en type. Du vet, i begynnelsen hadde du forhåpninger om at dette kunne blitt noe interessant. Men så er han hundretusen ganger mer interessert i deg. Og viser det. Her inntreffer gjerne motbydelsen. Arter seg gjerne i generell ugodhet ved tanke på subjektet, og at du selv kan slippe å forholde deg til dem i uoverskuelig framtid.

En tidligere omtalt beundrer overøser meg med meldinger. I shit you not, det er døgnkontinuerlig. ikke bare melder han, meg, neida, han fylleringer, legger igjen meldinger på svareren min, og når jeg ikke svarer, venter han bare en stund, og prøver igjen. I begynnelsen syntes jeg det var litt festlig. Men jeg liker ikke å skrive tekstmeldinger. Og plutselig gjorde jeg det MYE, all den tid jeg er høflig og pleier å svare inntil et punkt. Punktet er nå. Kommer det en melding til, ja så sporer jeg opp en miltbrannbakterie og sender i posten. Motbydelsen er nær.
Jævlig synd, siden vi skal på konsert sammen snart.

,

3 kommentarer

Bitter-Birgit

En venninne av meg mener jeg er på mitt morsomste når jeg er bitter. Hun liker mine syrlige kommentarer og fatalistiske innstilling. Mitt solskinnsmil savnes tydeligvis ikke når det er erstattet med et grin. For meg er mitt bitre stadium litt som å være full. Jeg mister hemninger. Føler ikke at jeg har så mye å tape, og kan dermed si akkurat hva jeg vil – så lenge det oser negativitet og livslede.

Jeg tenkte dette skulle være en fin og oppbyggelig blogg. I dag er jeg ikke så sikker lenger.

Legg igjen en kommentar