Posts Tagged just_in_passing

Øyeblikk av intens tilfredsstillelse:

Når jeg, etter dager med probing, pressing og porring, får øredobbene gjennom hull jeg trodde hadde grodd igjen. Yess. Noe svimmel, tårene triller. Men: jeg vant.

Legg igjen en kommentar

Pause

I stedet for å okke og akke over snø og kulde, har jeg og mine kjæreste dratt til varmen denne vinteren. Man kan si hva man vil om å drasse småbarn rundt i verden for at mor og far skal få jobbe med brunfargen sin – men MAKAN til vel anvendte feriepenger. Jeg tror at samtlige involverte er glade over avgjørelsen, på tross av en og annen hake. Alt er relativt, selvsagt, og vi var litt mindre fornøyde med valget da bagasjen ikke dukket opp, og vi måtte posjonere ut barnemat og bleier et døgn ekstra (iført svette reiseklær, joggesko og ULLGENSER (!) i 30 graders varme). Sjelden har synet av en koffert gjort meg lykkeligere enn dagen derpå..

Vi befinner oss for tilfellet på en øy i det indiske hav. Vi har ikke utforsket øya, det er for varmt og altfor mange mygg. Jeg og mine kjære er mer enn fornøyde med å traske ned til stranda, vugge i vannkanten, ha siesta med datter, henge i skyggen, spise god mat og gå små turer. Vi legger oss klokka ti. Jeg har ikke brukt et gram sminke hele ferien. Jeg har bare lest kosekrim (og bildebøker. En runde til med POTTA og det kan hende hjernen min smelter). Det er vel det som er ferie?

3 kommentarer

Something old, something new…

Nei, jeg skal ikke gifte meg, kjære leser! Jeg ville bare vise at jeg nå, i det vi går inn i et nytt år (vemodig, vemodig – jeg er en av dem som ikke liker nyttårsaften), tenker å ta med noe av det gamle – samt pøve å gjøre noe nytt.

For det er jo ikke alt som fungerer. I en julegave jeg fikk fra en venninne, symboliserte gavene mer sex og mer reising (mer reisning?). Det håper jeg det blir. Det skal det bli – la meg si det slik: det er ikke vanskelig å overgå 2015 akkurat på den fronten.

Men noe av det gamle vil jeg jo beholde. Folk jeg er glad i, det at jeg har blitt flinkere til å gi F (har nok å gjøre med kronisk trøtthet, jeg orker rett og slett ikke hisse meg opp over like mye lenger). Så nå gjelder det å holde litt på det.

Håper du (min eneste gjenlevende leser…) har en fin jul, at du er med fine folk, eller har det fint alene. At det er bøker, musikk og frisk luft som kan nytes, og kanskje en og annen fløtekaramell.

Legg igjen en kommentar

Snart påske

Min favoritthøytid. Jeg vet ikke helt hvorfor, siden jeg ikke er religiøs og ikke er spesielt glad i gult. Det er noe med vårfornemmelsen, tror jeg. Og påskeegg. Og krim. Og nordmenns sjarmerende trang til å styrte opp på fjellet. Påsken er mindre styrete enn jula, og mindre klam.

Etter at jeg flyttet til Oslo har påsken stort sett vært i byen. Jeg har lest, jobbet, hengt med venner, gått på fylla. Mamma har pleid å sende meg et påskeegg* og alt har vært såre vel. Jeg elsker bypåske. Jeg blir varm om hjertet av de svartkledte, langhårede som lunter mot Rockefeller. De blide ansiktene som myser mot sola og bestiller utepils. Et halvtomt, letta sentrum, der tempoet er flere hakk lavere enn vanlig. Lugnt. Fint.

Det blir bypåske i år også. Tid sammen med mine to favoritter, venneheng og alenetid. Det skal bli både påskeegg og krim, gode middager og turer i sola. Uten ski på beina. Og forhåpentligvis litt mer søvn.

God påske!

*En norgespakke fylt til randen av sjokolade, krim og andre nødvendigheter. Velsigne mamma. Dessverre har hun sluttet med slikt, jeg er visst for gammel. Sukk.

1 kommentar

Hjelp meg

(ja, jeg skal skrive et fantastiske innlegg om hvor strålende det er å være dr. Men jeg har vært på kurs i et lite rom i mange timer, så først: hjelp meg)

Jeg har så stiv nakke at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Dette er helt nytt for meg. Hva hjelper? Varme omslag? Urtete? Sove uten pute? Massasje? Yoga? Hjelp meg

Jeg har virkelig helt sinnsykt mye å gjøre – hjelp meg*

Været – hjelp meg*

Jeg er lite motivert for denne høsten. Denne vinteren. Jada, det er koselig med stearinlys og kakao, men … – hjelp meg

Musikk. Noe jeg ikke har hørt før. Hjelp meg

* Strengt tatt kan dere vel ikke hjelpe meg med akkurat det. Eller?

9 kommentarer

Intermission

Jeg har avsluttet et kapittel – bokstavelig talt. Nå er livsverket mitt ute i verden, på egenhånd. Nei, vent. Det er ikke livsverket mitt. Langt derifra. Det er mitt største prosjekt så langt. Langt fra perfekt, men med noen gode poeng.

Så venter jeg da. Og som dere sikkert skjønner er ventetid i denne sammenhengen et nervepirrende konsept. Men lange tidshorisoner er jeg ferdig med. Nå skal jeg leve litt i nuet, har jeg tenkt.

Og det er mye lykke i de små ting:

Å gå tidlig hjem fra jobb (før seks)

Å lese bøker (ikke fag)

Å drite litt i om et venninnebesøk dro ut, for det er viktigere å ha det hyggelig enn å være uthvilt

Å spasere litt i vår-Oslo med årets første is (gelato fra Dolce Vita, såklart)

Å spontant gå på kino (noe feelgood-greier)

Å myse mot sola med kaffen i hånda (uten dårlig samvittighet)

Gå sakte, smile mye, tenke lite.

6 kommentarer

Ute på prøve

Det er et stort, fett* utkast i omløp. Et veldig lite omløp, riktignok, men likevel: Vi har en avhandling ute på prøve.

Prøvetiden er kort, og den vil nok bare resultere i nok en måned med håravriving i dotter og akutte ME-anfall. Men jeg toer mine hender i et par dager i alle fall.

Utrolig uinteressant for dere, sikkert – men veldig deilig for meg (man skal passe seg for å være for narsissistisk i disse dager, men jeg tillater meg et dykk ned i mitt eget speilbilde).

Nå: Sliten arm av å klappe egen skulder. Sliten kjeve av sjokoladegumling.

Usammenhengende! Ja. Uinteressant! Helt klart. Men dette er en fin sang (også å løpe til):

*Fett som i tjukt/stort/omfattende. Ikke kult. Nei, nei.

3 kommentarer