Posts Tagged fra_nordaførr

Hjemmetanker

Det er rart med gamle venner. Man snakker kanskje ikke med dem på evigheter, og jeg mener år. Men så er det likevel ingen hindring i å ringe dem, si hei, jeg er hjemme, hva gjør du. Og plutselig sitter du i en sofa med en gammel venninne som du i utgangspunktet ikke har en pøkk til felles med lenger. Hun gjør det, du gjør det. Hun bor her, du bor der. Antall faktiske felles kjente har krympet betraktelig og krysningspunktene er forsvinnende få.

Men så er det samtidig en grunn til at dere en gang var venner. Og ingen rekker å bytte personlighet på et år. Eller ti. Så nå kan dere sitte i sofaen og le, ikke bare av gamle dager, men av det som skjer nå, episoder du forteller om, det hun sier. Og tryggheten i at dere kan være nesten som før selv om livene ser helt ulike ut – den er ganske spesiell.

Ganske fin.

, , ,

3 kommentarer

Hør ka eg si, kjære, slæpp nu taket

Det er ikke bare fordi Kråkesølv synger på nordnorsk at jeg faller pladask, i staver og blir aldeles betatt av de tynne guttene med det store talentet.

Men det er klart – det hjelper.



Skredder

Tekst: Kristoffer Unstad

hør ka æ si kjære slæpp nu taket
det som e mitt vil æ ha tebake
vi ligg og surna i gammel lake
vi så mot himmelen men det gikk rake
veien te helvete den ser kjent ut
vi hadde innsikt nu e alt vendt ut
det høres ikke særlig gjennomtænkt ut
vi gjor suksess først så bei vi hængt ut

kan ikke vi kall en spade førr en spade
grav opp nån gamle synda og si ha det
ja bare spa te vi blir klok av skade
og spå i blemman te vi vet svaret
har du fått nyss om min patetiske idé
du kan få les over skuldra mi hvis du har lyst å se

æ sparka nedover spark mæ tebake
ta tankan fra mæ sett mæ ut på taket
førr æ sparka nedover spark mæ tebake
va æ en skredder sku æ kledd dæ naken

men æ sparka nedover spark mæ tebake

,

1 kommentar

Å snakke uten å si noe

small-talk

Mange sier at vi nordmenn ikke fikser småprating, altså smalltalk, som amerikanere, for eksempel, har utviklet til en kunstform. Det er mulig, men vi har andre sterke sider. Nordmenn er blant annet veldig gode på å snakke om været. Under hetebølgen snakket jeg knapt om annet – hvor varmt det var, og hvor sterkt jeg lengtet etter litt vind, eller luftkondisjonering som faktisk fungerte. Som nordlending er værpreik en helt egen kategori av samtale som føres av alle aldersgrupper i alle samfunnslag. Så lenge det er vær har man noe å snakke om. Og det er, som kjent, mye vær nordpå.

En annen ting vi er veldig gode på i nord er fyllord. Uttrykk som ikke betyr noe som helst, men som fyller stillheten, og bygger bro til neste tema, eller danner begynnelsen på en samtale. Jeg nevner i fleng:
-Jaså, så det e her du sett?
-Jaså, så du læs/spis/hæng/mala/skriv/vaska (eller andre aktiviteter som en person åpenbart driver med, og som betrakteren føler han eller hun må kommentere)
-Jada, neida, så sånn e nu det
-Ka du sei te godt?
-Ja, det e nu rart med det.

Jeg og noen venninner prøvde å forklare og oversette disse uttrykkene til en engelskmann. Du kan jo prøve selv, det blir veldig merkelig. Unødvendig å si at han holdt på å le seg i hjel.

,

2 kommentarer

Verden vil kanskje bedras, men ikke alltid mødre

manneben

En venninne – 1 – hadde vært på ferie. Hun hadde gitt sporadiske livstegn fra seg på turen, men ingen hadde hørt fra henne etter hjemkomsten. Akkurat da jeg begynte å bli littegrann bekymra fikk jeg en lett hysterisk telefon fra en annen venninne – 2. Som befant seg nordpå.

2: Mora te 1 regnt meg akkorat, ho ha ikkje fådd tak i ho ætte at ho sku ha kommen heim! Ho ha rengt og rengt! Eg ha skrev melding, mæn ho svara ikkje!

Jeg: Nei, ok, jeg kan prøve. Ellers så stikker jeg bare innom i morra.

1 bor som meg i hovedstaden, mens hennes bekymrede mor har flyttet til hjemstedet nordpå. Mødres bekymring for egne barn øker gjerne proposjonalt med avstanden dem imellom. Så også her.

Jeg ringte prompte til 1 , og fikk straks svar. Hun var selvsagt helt i orden, bedre faktisk, siden hun hadde møtt en fantastisk mann og gått i dvale med ham de siste dagene. Hun skulle ringe sin mor straks, og avblåse etterlysning og leteaksjon.

En halvtime etterpå ringer telefonen. 1s mor.

Jeg: Hei, fikk du tak i 1?

Mor: Jada, dæ fækk eg! Nei, egbleijosåbekymra, du ana ikkje. Kasomhelstkunn jo ha skjedd! Ho kunn jo ha skada seg, eller vorre dau. Mæn du veit no, dæ va etelleranna mannebein ho ha runn oppætte. Så dæ…

Nordlendinger! What’s not to love?

,

5 kommentarer