Posts Tagged domesticity

The kitchen nazi

Det å bli samboer har allerede lært meg mye nytt om meg selv. Dessverre har jeg ikke lært at jeg er søt, avslappa, raus og trivelig – sånn som jeg har trodd. I stedet har jeg lært at jeg er nokså kjip, utålmodig og har et overraskende stort kontrollbehov, særlig på kjøkkenet.

Makan. Tidligere, når jeg har ramset opp mine positive egenskaper (først og fremst på jobbsøknader, ellers er det relativt lite bruk man har for å snakke varmt om seg selv) har det nettopp vært dette jeg har snakket om. Fleksibel, har jeg sagt, og smilt velvillig. Laidback, har jeg føyd til, hvis jeg har følt meg vill og gal.

Og det er mulig jeg akkurat på arbeidsplassen kan være både fleksibel og laidback. Jeg kjenner jo at det er møter der vi tar opp spørsmål som innimellom gir meg forståelse for libralistiske argument mot byråkratiet (seriøst? bruker vi skattepenger på å diskutere DETTE?). Men stort sett er jeg omgjengelig og blid, synes jeg noen er teite, så holder jeg stort sett kjeft. Og jeg er ganske tålmodig, og aksepterer at folk gjør ting i ulikt tempo.

Men så kommer jeg hjem. Og jeg tenker: hadde han sett meg på kjøkkenet ville nok Adolf Hitler ønsket meg hjertelig velkommen som medlem av sitt parti. Det oser ryddighet og effektivitet i alle ledd, og alle oppgaver utføres nøyaktig og nådeløst. Og det er litt ironisk, siden jeg i alle andre rom er like rotete som en hvilken som helst tenåringsgutt. -Baby… sa kjæresten min en dag.. -Varför ligger klädarna dine i så MÅNGA högar? (Som man roper i skogen får man svar). Men kjøkkenet… Jeg blir lykkelig av et ryddig kjøkken. Et rotete soverom, bryr jeg meg lite om. Men kjøkkenet skal ryddes og det med en gang. Dessuten har jeg et matlagingsmønster jeg alltid følger. Jeg har lagd mat i mange år, jeg hakker og kutter, og steker og koker, og mens jeg gjør det, så rydder jeg underveis. Chop-chop-chop. Effektivitet. Jeg lever som jeg lærer (i alle andre rom? jeg forvandles til en slapp melsekk).

Akk ja. Ingen er perfekte, men når du blir samboer er det plutselig noen som ser de særeste sidene dine. Har du truffet en stasperson velger de likevel å bli.

Jeg avslutter med noen glimt av en gammel kjenning.

12 kommentarer