Posts Tagged Bittersweets

Departures

Jeg hater avskjeder. Det er det tristeste. Selv om jeg vet jeg ser den andre personen igjen kjenner jeg alltid at underleppa mi blir skjelven, og øynene svømmer over, og kun teknikk (deep breaths) og erfaring eller hva man kaller det, gjør at jegdriter i å grine. Det blir for ille å ta til tårene fordi tanta mi reiser etter et besøk, har jeg funnet ut. Hun bor i Drammen.

Så er det andre avskjeder der tårer er legitime. Da er ikke jeg den som sparer på noe. Jeg har grått så mye i det offentlige rom at jeg ikke lenger bryr om noen ser på meg. Ofte er det verre for den personen jeg gråter over. I går hadde jeg en sånn offentlig, endelig avskjed. Det var vondt, men nødvendig. Tror jeg. Min venstre hjernehalvdel fikk endelig ta styringa, logikken vant, fornuften seira. Men siden den høyre hjernehalvdelen stort sett har kontrollen, kommer tårene over det som har vært og det som kunne blitt. Og tanken på å løpe tilbake for en siste klem er dukker stadig opp, selv nå, nårtimene har lagt det bak meg, natta blitt til dag, og jeg sitter trygt på kontoret mitt.

Deep breaths. Det blir bedre.

,

1 kommentar

Kunsten å glemme

Jeg er distré, rotete, vimsete, travel og ustrukturert. Jeg glemmer. Glemmer lommebok, nøkler, bursdager, jakker på utesteder, navn, ansikter. Bestiller feil billetter og kommer på feil tidspunkt. Følelser, derimot, første kyss, fine stunder, avgjørende øyeblikk. Hendene dine, varmen din, det å lene seg inntil deg. Minner som gjør det vanskelig å la fortid være fortid. Se, dem glemmer jeg ikke så lett.

Legg igjen en kommentar