Archive for category Slike filmer

Dypt forstyrrende

Jeg var på kino for ikke lenge siden, og så den fabelaktige Oslo 31. august. Det som imidlertid nesten gjorde like mye inntrykk som filmen, var en av trailerne.

Babycall.

Jeg ble skrekkslagen. Og jeg vil jo ikke i utgangspunktet plage andre, men er ikke dette noe av det skumleste og mest forstyrrende dere noensinne har sett?

Jeg bare spør. Jeg fikk gåsehud helt inn til nyrene og håret mitt la seg ikke ned før etter en halvtime med dvelende Oslo-bilder.

5 kommentarer

«Himmel og helvete»

Hvis dere bare skal lese èn filmslakt denne våren, la det endelig bli Ulrik Eriksens eminente nedsabling av norske Pax i Morgenbladet.

Riktignok var jeg lett bakfull da jeg leste, men tro meg, det er ikke til forkleinelse for skribenten.

Det verste av alt var at jeg nesten fikk lyst til å se filmen for å le av dens potensielle håpløshet.

6 kommentarer

Cornelis

Jeg er Cornelis Vreejswik-fan. På min hals. Jeg ser fram til filmen om livet hans med både forventning og… forundring. Jeg ser at Herr Huseby fysiskhar likhetstrekk med kongen av svensk visesang, men om jeg kjøper ham i rollen…? Kan hende jeg har hørt litt for mye på Turboneger. Men – fingrene er krysset, og den står først på lista over må-se når jeg er tilbake i Norge.

,

1 kommentar

For the weary kind

De som kjenner meg vet at jeg bærer på en uutømmelig kjærlighet til alt det som er uperfekt, men bra likevel. Perfekt er kjedelig. Det som er spennende er menneskelig: riper, skrammer, sporadiske snublinger og tabber. Blandet med alt det gode, alt det vakre som fins i oss og rundt oss.

Og bare sånn apropos: det en film jeg skal se. Kanskje dere vil se den også?

A Crazy Heart med Jeff Bridges. Tror det blir mer enn bare fint.

Også denne låta, da:

Legg igjen en kommentar

Oh Rexie, you’re so sexy…!

Da jeg var tenåring ble jeg og venninnene mine fullstendig bergtatt av en nokså middelmådig amerikansk tenåringsfilm, Empire Records. Filmen, som vi elsket, handlet om platebutikken ved samme navn, og den dagen da alt var så bratt:

Den sleske popstjernen Rex Manning besøker Empire Records, og prøver å lirke kuken sin inn i samtlige kvinnelige ansatte. Penger blir «lånt» fra kassa og en skummel kjede vil kjøpe hele sjappa.

Det var vel først og fremst musikken, og gjenkjennelsen i de sterke følelsene alle syntes å ha som fenget oss så voldsomt. Det var noen kjekke unge menn, og noen foxy damer, det var kjærlighet, det var angst, det var lojalitet og idioti. Og selvsagt var det en fest…

Noen år senere satt jeg på et college in the land of the free/home of the brave, og tok et film appriciation-fag. Da jeg dro kjensel på læreren. Hvor hadde jeg sett ham før? (og det var ikke en slik opplevelse!)

For mitt indre øye trakk jeg fra noen kilo og litt skjegg, og da plutselig det gikk opp for meg at det var selveste Rex Manning som sto der og snakket seriøst om filmfaget. Say no more, mon amour, indeed.

Et av mine mer tilfredsstillende øyeblikk i et auditorium, la meg si det slik.

,

2 kommentarer

Georgie on my mind

Men som stirrer på geiter! What’s not to love?

Jeg elsker George Clooney. Faktisk. Jeg kjenner ham ikke, men jeg føler på meg at han kunne vært den-litt-eldre-mannen-i-mitt-liv. Georgie-boy står på lista mi over menn jeg alltid kan ha sex med, uansett sivil status. Denne lista har jeg ikke så langt delt med kjæresten min, men jeg er sikker på at han vil forstå.

Det fine med George Clooney er at han ikke bare er kjekk, han er også dyktig, flink og samfunnsbevisst. Og enormt sexy. Sa jeg kjekk? Og sexy? Hm. Jeg blir nesten litt skjelven her jeg sitter.

Og som om vi ikke hadde nok med mennene og geitene – om ikke så altfor lenge kommer Up in the Air. Dette tror jeg blir et filmhøydepunkt. Og ikke BARE fordi jeg er evig forelska i Herr Clooney (han er så HOT!), men fordi jeg er ganske sikker på at det er et interessant stykke film. Jeg bommer sjelden.

7 kommentarer

Hevnen er søt

Jeg elsker hevnfilmer. Hvis det er en sjanger er det favoritten min. Jeg koser meg som et hevnlystent lite barn når de slemme får sin etterlengtede lærepenge og min vanligvis ganske velutviklede humanisme er fullstendig glemt.

I helga så jeg Luftslottet som sprengtes med låvvlie Noomi Rapace og ikke fullt så låvvlie Michael Nyquist. I find him unsexy. Han er ikke noe som den Mikael Blomkvist jeg har fantasert om for meg selv.

Luftslottet...

Men Lisbeth – se, Lisbeth hun sparker røv.

På listen over de ultimate hevnfilmene når ikke denne helt opp, selv om jeg godtet meg veldig da den ekle Teleborian ble avslørt, og halvbrorkjøttberget fikk deng.

Her er noen hevnfavoritter:

Quentin Tarantino har gitt mye til sjangeren.

– Kill Bill x 2

– Inglorous bastards.

– Death Proof

Og andre:

– Sleepers

– Greven av Monte Cristo – den mest klassiske hevnhistorien kanskje

– Gladiator

– Sweeney Todd

– V for Vendetta

Føler jeg har glemt veldig mange. Men dette er bra greier. Noe å se når verden trenger a good old ass kickin’.

Flere gode hevnfilmer? Anyone?

5 kommentarer