Archive for category Slike drømmer

My nerves and my nightmares

Jeg skal disputere. Det er ikke lenger måneder eller uker til. Det er bare dager.

Jeg har aldri vært så nervøs for noe i hele mitt syndige liv. I natt drømte jeg at disputasen var i gang, at dekanen presenterte meg og en full sal av forventningsfulle ansikter kikket på meg (her skjønte jeg i drømmen at det var en drøm. disputaser er ikke pop-konserter og «fulle saler» fins ikke). Jeg, derimot kikket nedover meg selv, innså at jeg hadde på meg jeans og t-skjorte (som jeg ellers aldri går med), og i hånden holdt jeg en bruksanvisning til den nye drillen min.
-Øy, kan du chille litt, jeg må nok hjem å skifte. Sa jeg og blunket til dekanen.

Jeg er glad ikke alle drømmer blir til virkelighet.

22 kommentarer

Under attack

I natt drømte jeg at vi – verden egentlig, menneskeheten – ble angrepet av enorme dinosaurlignende skapninger som kom flyvende fra oven.

(Og nei, dette skal ikke bli et utløp for alle drømmer jeg til enhver tid måtte ha.)

Deres agenda var rett og slett å SPISE oss mennesker. De kom flyvende, plukket opp det de fant, og stappet i seg. Et skrekkscenario tatt rett ut av et barnemareritt. De angrep med jevne mellomrom, og stemningen på jorda var mildt sagt laber. Det hjalp ikke å gjemme seg inne, man måtte i alle fall ned i en godt isolert kjeller. Etter et par dager med allmenn angst og beven begynte man å se et mønster i angrepene. Skapningene spiste bare kjøttetere. De var rett og slett uinteresserte i vegetarianere! Jo flere som sluttet å spise kjøtt, jo færre angrep ble det.

Fascinerende drøm, veldig livaktig, både når det gjaldt frykten, men også lettelsen når vi skjønte hvordan vi kunne redde oss selv. Nå er ikke jeg vegetarianer, men det kan jo hende jeg blir det etter dette.

4 kommentarer

I natt jag drömde

At jeg tok med meg den svært lubne og kommunikative babyen min på Dolly Parton-konsert. Premie i posten til den som kan fortelle meg hva det betyr.

4 kommentarer

Mandagsdrøm

Jeg kjenner jeg begynner å bli litt småsjuk, og en liten del av meg har lyst til – i forbyggingens navn – sykemelde meg en ukes tid, være hjemme og lade de batteriene som alltid er litt halvtomme. I stedet pakker jeg ned treningstøy, panlegger venninne-dater og teller dager til han nye kommer hjem (han har vært bortreist i et halvt år, cirka. eller kanskje bare noen dager). Jeg tenker på alt jeg må gjøre på jobbe, og forebygger med paracet, selv om feberen bare murrer. Den verken knurrer, bjeffer eller biter. Ennå.

Sukk. Noen dager hjemme på sofaen, med den nye honningteen jeg fikk i utenlandsgave hos syrran, med dvd-er og heite supper. Ull og pledd. Og søvn – deilig, deilig, tilstrekkelige mengder med søvn. Skulle ønske fastlegen min bare kunne stikke innom å si, øy, jeg tror du trenger noen dager.

Oh well.

,

5 kommentarer

Allerhøyeste jobbønske

Befinner seg milevis fra det jeg gjør i dag. Mitt allerhøyeste jobbønske er å drive min egen greie. Ikke butikk, jeg ville aldri visst helt hva jeg skulle selge. Ikke tjenesteyting for det er litt ensomt og kjedelig (og skummelt – jeg har prøvd). Jeg har lyst til å drive et spisested, en cafe, en hang-out, der jeg kan få folk til å føle seg velkommen. Pusle rundt og lage kaffe til de som kommer innom. Jeg vil fylle rommet med gamle møbler, stoler man kan synke ned i og bord man kan lese ved. Om kvelden er det middag, men bare et par retter, det er vin i fine glass og en calvados til de som vil ha.

Jeg har autoritetsangst og liker ikke at folk sjefer over meg. Jeg vil sjefe over meg selv, eller sammen med noen. Ja, helst sammen med noen.

Det er mandag i dag. Jenta må få drømme litt…

,

11 kommentarer

Våryr

Jeg er. Våryr. Jeg kjenner det, noe med varmen som kommer, noe med de lyse kveldene. Jeg fryser ikke lenger, og føttene mine vil ha luft. Jeg vil ha fregner på nesa og varm vind i ansiktet. Jeg vil spise jordbær og drikke tørr, kald hvitvin som river i tennene. Og jeg begynner å ville smake litt på singellivet. Jeg vil pynte meg for guttene (selv om vi vel pynter oss mest for hverandre, jenter, am I right?), flørte med dem.

Og jeg har lov.

Jeg vurderer å ta meg en elsker. Ja, det har jeg gjort før, riktig, riktig, og ja, det endte med forferdelse. Men nå er jeg eldre, klokere. Og… eldre. Jeg har ingen klare kandidater, men erfaring viser at det å ta seg en elsker sjelden byr på problemer.

Kanskje det blir med tanken. Kanskje det er nok å vite at jeg kan.

5 kommentarer

På tide med en pause fra Kulturdelen i Aftenposten?

I natt drømte jeg at jeg var den heldige vinner av et 75000-kroners stipend som skulle brukes til å kjøpe meg fri for å skrive selvbiografien til Karl Ove Knausgård. Det var deler av livet hans som ikke var tilstrekkelig dekket i seks bind med egoonani*. Karl Ove og jeg inngikk straks et nært samarbeid, som blant annet involverte mye heng på sofaer, og mingling på pretensiøse kulturelitefester. Det ble ventet at vi skulle innlede et forhold (?), men ingen ville gå ut å kreve det av meg. Det ble aldri noe mer enn et og annet blikk. Og litt lett petting. *grøss*

I drømmen mente jeg først at jeg var verdens heldigste. Dette modererte seg etter hvert som Karl Ove viste seg å ikke bare være en vanlig mann, men også et misforstått geni**.

* Dette var det ingen som tenkte eller sa i drømmen. I drømmen var dette prosjektet helt naturlig og betimelig.

** Hans opplevelse – ikke min

, ,

4 kommentarer