Great expectations

Det er mange ting jeg ser fram til med glede og forventning. Kaffekoppen på jobb hver morgen. Å se jenta mi etter en lang dag. En prat med kjæresten min etter middag. Små ting, men store likevel. Det er fint å ha noe å glede seg til hver dag.

Så kommer forventingene til alt det som inntreffer mye sjeldnere. For eksempel det mye omdiskuterte fenomenet egentid. Noen mener egentid er for kjipe foreldre. Dem om det. Jeg for min del greier som oftest å ha flere tanker i hodet samtidig (kanskje til og med litt for mange). Ja, jeg elsker mitt barn og vil være sammen med henne. Men vi har nok begge godt av at det ikke er hele tiden. Det samme med min samboer. Jeg vil ikke bo eller leve med noen andre. Likevel trekker jeg et lite lettelsens sukk når han tar en kveld ute, sånn at jeg kan være alene. Hjemme alene er nesten blitt eksotisk.

Men hva er den med denne egentiden som er så spesielt? Hvilke hemninger er det jeg får utløp for når hverken mann eller barn begrenser meg? Og – ikke minst – hvordan utnytter jeg disse stjålne stundene, helt for meg selv?

Jeg har alltid høye forventinger. Åh… På fredag er jeg alene hjemme, så deilig. Da skal jeg (etter datters leggetid) sette på fin musikk, lakke negler, lage lister over uka som kommer. Kanskje lete fram en oppskrift eller to. Lese avisen. Jeg skal skrive. Jeg skal velge ut noe morsomt på tv eller en film, lage popcorn og nyte av mitt eget selskap. Jeg skal legge meg tidlig og lese en bok på senga.

Ambisjonsnivået er høyt – ikke vanskelighetsgraden, men omfanget av hva som skal skje på 3-4 timer. Så – lykkes jeg?

En observatør ville nok sagt: svært dårlig. Ikke ligger jeg i badekaret med ansiktsmaske og lar kroppen trutne. Ikke sitter jeg i meditativ ro og kjenner på den gode følelsen. Ikke presterer jeg så innmari mye heller.

For det som faktisk skjer er mer noe sånn som dette:

19.30: Ah… Barnet har tatt kveld. Så herlig. Nå… Hva var det egentlig jeg skulle?

19.35: Ja, jeg kommer vel på det. Crap, må tømme oppvaskmaskinen. Tørke av banken. Hm, oppvasken har ikke tatt seg selv, nei. Skuffende.

19:50: Hva var det nå jeg skulle huske…?

19.52: Åh, matboksen til datter. [går ut i gangen]  Herregud, for et rot. Må ordne litt her. Hvorfor er det alltid JEG som gjør dette?

20.05: Ja, men NÅ er det vel i alle fall herlig egentid. Hva var det nå jeg skulle igjen? Noe jeg skulle lese? Hva da? Hm… tro om det ikke er noe morsomt på tv?

20.10: Haha, noe morsomt på tv.

20.15: Hm.. Jeg burde vel gjort noe annet… Har dessuten lyst på sjokolade. Hvorfor kjøpte jeg ikke det i stad**?

20.17: [med tomt blikk, stirrende inn i et åpent skap] Hvorfor har ikke jeg et sånt lager med sjokolade* som andre har?

20.18: Ok, brødskive med peanøttsmør og syltetøy får duge.

20.20: Tilbake i sofa, med brødskive og mobiltelefon. Facebook, instagram og tv, flimrer foran meg om hverandre.

22.15: Crap, er klokka så mye? Jeg har jo ikke gjort noenting!

Etter å ha hatt en del av disse kveldene skjønner jeg at det er ideen om alenetid, slik den beskrives av andre, jeg idealiserer. Mine alenekvelder er ikke så lekre, ikke så avslappende, ikke så inspirerende. Ofte ikke fordi det mangler vilje, men fordi jeg vil så mye forskjellig at jeg stort sett glemmer alt.

Forventningene til egentiden tror jeg først og fremst er knyttet til det at ingen krever noe av meg når jeg er alene. Ingen streng toåring bjeffer kommandoer som en annen løytnant med et maktkompleks, ingen klenger seg til beina mine og vil bli båret (på tross av at de utmerket godt kan «gjøle» det meste «sjøl», noe de i alle fall insisterte på for to minutter siden.

“Blessed is (s)he who expects nothing, for (s)he shall never be disappointed.”
― sa Alexander Pope. Good man.

*Svaret på dette er åpenbart: fordi det aldri ville blitt noe lager, siden det ligger i mitt dna og ta til meg sjokolade til lageret er tomt. Alltid. Dette vet jeg, og er også **grunnen til at jeg ikke kjøpte sjokolade tidligere.

Advertisements
  1. #1 by Anaruh on mars 15, 2017 - 9:45 am

    hahaha, don’t I know it! Mitt beste triks er å slå meg til ro med at noen ganger så er vill zapping mellom apper med en halvdårlig film i bakgrunnen, avbrutt av søtten runder for å sjekke om det har dukket opp noe godt i skapet de siste fem minuttene, det jeg faktisk trenger og innerst inne vil ha. Så få manikyr og lesing på senga være til en annen gang. Triks nr 2 er å lage en to-do-liste, og holde seg strengt til den. Men hvem gidder å være listenazi når man skal kose seg med egentid :p

    • #2 by slikejenter on mars 18, 2017 - 9:29 am

      Ah, dronningen av lister! Det er en av grunnene til at jeg liker bloggen din så godt, at du får brutt ned ting i håndterbare størrelser 🙂 og så blir det lettere å huske for sånne som meg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: