Mer og mindre

For et år siden på denne tida, hadde jeg akkurat gått ut i permisjon- JEg husker jeg hørte på Serial på podcast, drakk kaffe på kjøkkenet og hadde god tid til å lese avisen. Jeg hadde også god til til å bekymre meg – hvilket jeg gjorde i rikt monn. Jeg var bekymret for fødselen, jeg var bekymret for å bli mamma, jeg var bekymret for alle forandringene jeg ikke kunne kontrollere.

Nå er det jo sjelden sånn at man kan kontrollere så mye i livet. I alle fall ikke av det som er i ferd med å endre seg.

Etterpåklokskap er den mest eksakte form for vitenskap – og det er lett å sitte her nå og si at jeg ikke trengte å grue meg så veldig (vil bare understreke at det er VELDIG vondt å føde, og naturlig å grue seg til det, og jeg har ikke glemt det. Men for de fleste blir det jo veldig fint etterpå). Jeg elsket den lille Klatten min fra første minutt. Og nå nærmer hun seg et år, og jeg kan konstantere at samtlige involverte har overlevd. Ikke verst!

Endringene kan jeg skrive bok om, men kan oppsummere dem som mer/fler og mindre av følgende:

I år har det blitt mindre bekymringer for meg selv. Mindre tid til å lese aviser. Mindre trening. Mindre shopping. Mindre reising. Mindre tid til venner. Mindre jobb. Mindre vin. Mindre søvn. Mindre sex.

Men også flere bekymringer for datter. Flere tårer (av ulike grunner). Flere familiebesøk. Mer støv i krokene. Mer lek på gulvet. Mer tid hjemme. frustrasjon. Mer take-away. Mer kos. Mer latter. Mer kjærlighet.

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: