Septembertanker

Varm luft, kald luft. Skiftende bris, regn, sol, skyer. Livet skifter som været om høsten, og det enkleste er egentlig bare å si «greit». Ta på et varmere skjerf, begynne jakten på hele strømpebukser og vite at ballerinasko er i kaldeste laget klokka sju om morgenen.

Jeg drikker teen litt fortere enn før, kompenserer travle dager med noen morgener som er mine, jeg sniker dem til meg et sted mellom trikken og jobben. De lukter av nybrent kaffe og bakst, og gir meg akkurat nok space til at smilet rekker dit det skal.

Jeg skynder meg hjem, småspringer noen ganger. Tida er ikke bare mi lenger, den tilhører oss og hun jeg elsker, med det store smilet, med skinnende øyne og armer som strekker seg mot meg. Mama.

På denne tida i fjor var jeg på andre sida av jorda, og filosoferte over hvordan livet skulle bli. Det livet som er nå. Gikk aleine i bygater, fri, herre over egne dager, skjønte ikke å sette pris på det. Ikke egentlig. Ikke som nå. En dag kommer sikkert da disse dagene, disse ufrie, rare høstdagene er de jeg savner. Så jeg prøver å elske små øyeblikk, selv om helheten kan være tung.

Det andre livet får jeg leve litt senere.

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: