Tårepersa

Jeg har aldri kunnet se filmer med dyr. Altså fiksjon, vi snakker Free Willy, Benji, Kingo Kong, Lassie – jeg kan ikke se filmer der man er / truer med å være slem mot dyr. Det gjør fysisk vondt i meg når noen er slemme med dyr. Selv om det er fiksjon. Jeg kan heller ikke høre sanger eller lese bøker om dyr. Som dere sikkert kan tenke dere til er Animal Farm sånn cirka det mest traumatiske jeg har blitt utsatt for, litterært og filmatisk.

Nå har babyer tatt over hovedrollen i «offerfiksjon».

Til min store glede oppdaget jeg i kveld at Call the Midwife var tilbake på nrk. Det er en sånn fin serie, og jeg så på den under graviditeten med skrekkblandet skrekk.

Kveldens episode handlet blant annet om vanskjøtsel av barn, som selvsagt alltid er fælt. Fælere ble det imidlertid når det ene barnet var en liten baby, sminket skitten og sår. Den skrek og bar seg, mens den fillete broren dro rundt på vogna etter beste evne. Tårene trillet (på meg altså), og det var så vidt jeg ikke sprang inn på soverommet der min ikke-lortete skatt sov søtt. Da hun pep etter mer mat like etter løp jeg som en galning inn til henne og ammet og gråt om hverandre mens jeg hikstet fram kjærlighetsærklæringer. Og lovte at jeg alltid skulle vaske henne når det trengtes*.

All elendighet som skjer barn – babyer spesielt – føles nå på kroppen. Når noen er slemme med en baby føles det som om de er slemme med MITT barn. Dette er nytt. Og det er ironisk, siden jeg oppfatter meg selv som ekstra nærsynt og selvopptatt nå. Rent praktisk har det ført til at jeg har sluttet å se på nyheter (jeg kan fortsatt LESE nyheter, men levende bilder blir for mye).

De eneste som tjener på dette er foreløpig Røde Kors – og det er da noe.

*Foreløpig er det mer støvtørring. Babyer blir jo ikke skitne av annet enn gulp eller bæsj. Men de blir jaggu støvete! I alle folder og valker. Det er nesten bedre med en god mikrofiberklut enn et bad.

  1. #1 by Maria on mai 18, 2015 - 7:25 pm

    Akkurat sånn har jeg det også. Kunne aldri hverken se filmer eller lese om fæle ting som skjer med dyr. Og nå etter fødsel har jeg sluttet å se nyheter. Har til og med nesten sluttet å lese nettaviser av samme grunn.
    Baby og støv, jepp. Haha.

  2. #2 by IK on august 5, 2015 - 8:32 pm

    Åh nå er det lenge siden jeg har vært her inne! Du er flinkere enn meg til å oppdatere i det nye livet, blir nok ikke bedre herfra når jeg begynner å jobbe på mandag (hjølp!). Uansett, måtte bare kommentere her da jeg så en forskrekkelig film i går hvor en sinnsyk dame kasta babyen sin i utedoen. Det ble for mye for meg. I en krimbok jeg leste var det noen som kidnappa en baby og tok den med seg ut i skogen i en grusom storm. Trodde jeg skulle klikke. Lurer på om det bare varer ut babyfasen eller om vi bare har blitt sånn…

    • #3 by slikejenter on august 6, 2015 - 7:53 pm

      Jeg tror vi har blitt sånn! I alle fall hvis jeg skal tro venninner med litt større barn. Jeg stiller meg nå på barrikadene for alle babies – virkelige og fiktive. Lykke til med jobbstart – jeg begynte for et part dager siden. Det var i grunn ganske fint🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: