The point of no return

Jeg står i dusjen. Det kjennes fantastisk etter en lang dag, en (lett) treningsøkt og en kollektiv reise hjem. Jeg tar opp barberhøvelen, og vender blikket ned.

Where did you go, bikinilinje?

Som med det fallende treet i skogen, kan man spørre: Hvis en bikinilinje ikke lenger kan ses, eksisterer den da? Jeg mener ja. En anelse mer viltvoksende enn før, sikkert, men jeg kan ikke tro den er fullstendig borte.

For plutselig – med alle forbehold om egen tidsforståelse akkurat nå – er magen så stor at den begynner å skygge for ting. Underlivet mitt, for eksempel. Det gir seg også utslag i mindre elegante bevegelser. Når jeg når snur meg fra side til side om natten holder det ikke lenger med en rolig vending. Nei, nå må jeg nærmest kaste meg rundt, som om jeg rev meg selv overende i en halv nelson.

Dette føles som the point of no return. Jeg vet godt at the Point har passert for lenge siden, men jeg lever godt i fornektelse. Jeg og samboeren min fantaserer masse om bebin, vi har gitt den en helt egen personlighet, og kappes om å finne på de mest usaklige årsakene til at den romsterer rundt inni meg*. Men virkeligheten, som hvordan den faktisk skal komme seg ut, har jeg fullstendig fortrengt. Orker ikke tenke på det.

Men det var den bikinilinjen. Med høvel i hånd famler jeg rundt og håper jeg ikke krafser med for mye hud. Anstrengende, denne barberingen. Pes, pes. Leggene mine, som jeg fortsatt kan se, burde også fått seg en omgang. Mine vanlige hudrutiner har fått et høyere fokus. Før brukte jeg tid på å smøre inn føtter og legger. Nå oljer jeg inn magen to ganger daglig. Svensken mener det er nummeret før jeg sklir ut av senga.

Nei, leggene får vente til jeg står ved vasken og kan legge et og et bein oppi. Bøying er stress.

Jeg går ut av dusjen, ser meg i speilet og glor fascinert på magen. At det er mulig. Det ser ut som om jeg har svelget en fotball, og om et par måneder er det et ferdiggrodd menneske. Naturen er litt sjuk.

*Den kjeder seg, driver hektisk uttøying eller linjegymnastikk, prøver å finne alternative fluktruter, vil ha mer plass, øver på de kuleste movesene, tester alternative stillinger. Er sur, og sparker i «veggen».

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: