Elegi (gravidpreik)

Det er litt tidlig å snakke om høst, men holy moly så digg det er (for meg) at varmen har gitt seg. Jeg har kost meg med regndagene, og når sola skinner kan jeg sitte ute og myse uten å forvandles til en rasende, svett furie.

Det betyr ikke at alt bare er fryd og gammen. Jeg har, de siste dagene, strukket tålmodigheten til min elskede langt. Til yttergrensene, vil nok enkelte (han) påstå. På lørdag måtte han rett og slett gå ut og telle til ti (jeg trodde ærlig talt han hadde rømt ut via terrassedøra).

Hva jeg gjør, spør du kanskje? Det vet jeg ikke, men hormonene mine virker å ha overtatt all kontroll over korpus per nå. Forleden ble jeg helt krakilsk da antall husfluer oversteg antall beboere (to). Drapskampanjen jeg igangsatte gjorde at svensken nok vurderte hele samboerskapet, og ikke minst en mulig tvangsinnleggelse. Av meg, ikke seg selv.

Dagen før grein jeg i to timer fordi jeg var redd for at ungen vår kanskje blir mobbet om seks til åtte år. Like etter gikk jeg helt i kjelleren fordi jeg er redd karrieren min blir en saga blott fra og med 2015. En time senere satt jeg og lo hysterisk av pandaer på sklie. Da svensken satte på den siste National-plata og valset rundt med meg i stua – i den tro at faren var over – satte jeg i å grine igjen.
-Men vad är det NU då? spurte han, lettere oppgitt.
-Den er så fii-hiin, hikstet jeg.
-Også jag som ville ha sex…

Som dere skjønner: Det er svinginger i humør. Jeg er glad jeg ikke er samboeren min.

Men det er også svingninger i kropp. Eller skal jeg si: nye kurver.
-Du är inte tjock, pleier min elskede å si (når jeg klager over at jeg er tjukk). -Du är gravid. Det är inte samma sak.

Det har han selvsagt helt rett i. Men resultatet er det samme. Klær… er vanskelig. De fine futteralkjolene mine har jeg vinket farvel til (tårevått, såklart). Fine topper og bluser… sitter ikke helt som før. Buksene passer – bortsett fra at jeg ikke får opp glidelåsen. Jeg som misliker løstsittende klær, griper nå til halvslappe t-skjorter og vide topper. Akkompagnert av sukk, stønn, samt en og annen tåre.

Graviditeten er såpass visuell nå at jeg allerede har fått gratulasjoner uoppfordret (mest fra damer). Min favoritt så langt: Du har fått så store PUPPER! Er det noe på gang, eller? (en ivrig kollega – vi har altså en sånn tone).

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: