Å (ikkje) sova bort sumarnatta

A-menneske som jeg er, trives jeg aller best om morgenen. Tidlig. Særlig nå, når tempen stiger opp mot 40 grader, og jeg er lett desperat etter avkjøling. Jeg gråt nesten av glede da klimaanlegget på bussen fungerte i går.

Men i varmen er det ting som blir vanskelig- ere. Som for eksempel å sove. Men all respekt for salig Arnulf Øverland – nei, jeg MÅ ikke sove, men jeg vil så gjerne. I går våket jeg i flerfoldige timer, mens jeg vred meg i et laken, irriterte meg over en skrikende baby, og bekymret meg over alle mulige ting (om fødselen, om ungen blir mobba på skolen, om jobben min, om leiligheten vår, om forholdet vårt – ja, i det hele tatt en ganske omfattende liste. I tillegg var det nærmest umulig å finne en behagelig liggestilling.

En av grunnene til at jeg (tror) jeg er a-menneske er at alt føles litt bedre etter en natts søvn. Om ikke alle bekymringer magisk har forsvunnet i løpet av natten, har de i alle fall fått moderert seg, roet seg litt. De kler ikke morgenlyset like godt som skumringen.

Problemet oppstår når søvnen uteblir, og alarmen som ringer vekker det etter det som vel har vært cirka 15 minutter på øyet. Det har ingen godt av.

Når håper jeg på litt kjøligere tider og litt lengre netter.

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: