Contingency plan

Eller: Grabbing fødselsangst by the balls.

Jeg koketterer ikke med det jeg er redd for. Skulle gjerne vært en sånn godt jorda person som så på fødsel som en naturlig del av livet (som det selvsagt er, jeg vet, jeg vet). Jeg har aldri hatt noen fobi eller angst før, kanskje med unntak av mitt hysteriske forhold til snegler (uten sammenligning for øvrig). Og siden jeg har begrenset med fantasi, har jeg alltid hatt litt problemer med å skjønne hvordan det føles å få panikk i møte med angstkilden. Enten det nå er fugler, edderkopper, flyreiser eller andre mennesker. Jeg har fått en nyvunnen forståelse for disse, mine brødre og søstre i angsten.

Men det er for tidlig (eller for sent) for fullstendig kollaps. I stedet har jeg utarbeidet en plan, eller en liste over ting jeg skal gjøre, si fra om og være oppmerksom på framover.

1. Jeg skal suge til meg ALL info jeg kan få*, henge på jordmødrene som best jeg kan, og ta i mot alle tilbud om forberedelser, angstdemping og valgmuligheter.

2. Smertelindring: jatakk. Jeg har ikke noe behov for å omfavne naturlighet eller flow. Jeg vil ikke blir traumatisert.

3. Fortsette med yoga og meditasjon.

4. Realitetsorientere meg. Det vil si at jeg vil snakke med folk jeg kjenner (og liker) som har født, og be om deres ærlige vurderinger.

5. Holde meg unna gravidforum. Jeg har ikke godt av det. Moderere antall timer foran Fødeavdelingen UK, etc.

6, Når jeg har mine mest intense gråtetokter – så skal jeg prøve og huske at det sikkert har en terapeutisk funksjon. Tension release. Gi meg selv lov til å grine.

Og etterpå – når bebin er ute (ja, for den kommer vel ut?!) så skal jeg prøve å ikke bli superstressa hvis ikke alt går på skinner.

Ikke minst: Hvis jeg ikke får til å amme – well, then I won’t. Sorry, Gro Nylander, jeg kommer ikke til å ødelegge en potensiell fin periode med kidden fordi du har skapt et ammehysteri som ikke er klokt. Jeg akter ikke å ha dårlig samvittighet for noe jeg ikke kan styre. Amming er bra – men jeg har hørt at det blir folk av formula**-ungene også. Tenk det.

*Fra pålitelige kilder. Ikke 500-motstridende-meninger-forum.no
**Dog setter jeg min egen grense ved Nestlé-produkter. Evil company.

  1. #1 by Christine on juli 16, 2014 - 8:40 pm

    Hadde akkurat samme plan og veldig fornøyd med den. Så alle eposodene av Jorsmødrene på Nrk nett-tv + noe svenske fødselsgreier. Ble forberedt på det meste. Stilte superklar på fødestua men ingenting ble som jeg hadde forestilt meg. Men ungen kom jo ut og jeg har aldei følt meg mer superwoman enn etter fødsel! Så forberedt til det meste er veldig bra! Og ut må den jopå en eller annen måte. Lykke til, veldig moro å følge deg gjennom det her🙂

  2. #2 by slikejenter on juli 17, 2014 - 7:33 am

    Ja, jeg har skjønt at det egentlig ikke går an å forberede seg, for fødsel er litt som fribryting: there are no rules. Bortsett fra at ungen skal ut (ikke i fribryting, altså). Men, for min egen sinnsro, tror jeg det er greit å kjenne til litt ulike scenarioer, sånn at ikke ekstrem smerte blir blandet med sjokk underveis. Speider har jeg aldri vært, men noen tiltak kan jeg gjøre. Kan dessuten love å IKKE flashe bilde av magen min umiddelbart etterpå😀

  3. #3 by salome on juli 18, 2014 - 5:33 pm

    Kjære deg.
    Angående amming: vær tålmodig! Kanskje det ikke funker med en gang, men ikke gi opp! Det kan ta tid, men ikke gi opp! På sikt får du en periode med kidden!

    Fordeler:
    – eventuelle overflødige kilo forsvinner raskt!
    – søvnen blir bedre! Du behøver ikke å stå opp og varme noe kjøpemelk
    – du får det lettvint når du skal ut. Bare ta med bleier, sleng ut puppen i parken, på kafé eller på besøk!
    – ungen får en ekstra dose med immunsforsvar, det vil du være glad for når ungen begynner i barnehage!

    (OK, nå lyder jeg som Gro Nylander! Men det er basert på erfaring!)

    Lykke til!

  4. #4 by slikejenter on juli 19, 2014 - 10:12 am

    Jeg skal såklart gi amming en sjanse! Kanskje går det helt fint – desto bedre. For jeg ser jo det er mange fordeler med å være matestasjon selv. Men det er ikke hele verden – i alle fall ikke for meg. Jeg vet det er mange helsearbeidere som kommer til å presse på, og det er derfor viktig for meg å vite, å ha bestemt meg for når jeg synes det er nok. Kroppen min er fortsatt min. Jeg har jeg lovt meg selv at jeg skal slippe blødende brystvorter, betennelser og tårer – går det åt skogen, så skal jeg ikke lide en eneste kvale ved å gripe til en flaske. Men takk – det vil vel helst gå bra🙂

  5. #5 by Sulvis on juli 29, 2014 - 10:17 pm

    God plan!

    Og om jeg kan få si noe om fødsel, så er det jo ikke akkurat så digg som å ligge på sofaen og spise snacks og se film, men jeg har hatt noen fine fødselsopplevelser, kanskje særlig den siste, og skulle gjerne født noen ganger til! (Bare ikke beholde barna etterpå.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: