Værsyk

Jeg har, for første gang i mitt liv, ønsket (og åpenbart fått innvilget) dårligere vær. Så til alle dere på østlandet som sukker over skylaget: det kan være min feil. Etter en tur til Katten i forrige uke, da jeg holdt på å besvime (faktisk) fordi jeg måtte gå opp en bratt bakke i 28 grader, skjønte jeg at varme, lavt blodtrykk, svimmelhet og hodepine ikke er noen kjekk kombinasjon. Det måtte to store kuler is på Dolce Vita til før jeg begynte å kjenne meg menneskelig igjen. Da jeg kom hjem tok jeg den første ettermiddagsluren siden jeg var tenåring. Ettermiddagslur. I’m getting old (har for øvrig også lagt til meg en skremmende uvane der jeg sukker høylydt hver gang jeg setter meg og reiser meg opp, a la gammel dame).

Jeg har i alle fall blitt så varmeømfindtlig at jeg knapt greier å være i sola, og sitter inne (tidligere helligbrøde) med en kald klut på panna. Jobbe med brunfargen? Det fins kremer for slikt, vet jeg.

Så da skyene kom seilende tidligere var jeg nesten på gråten av glede. Regn? Bring it!

  1. #1 by Ine on juli 13, 2014 - 5:42 pm

    Kjenner meg svært godt igjen. Gjorde et par forsøk på å sole meg i fjor sommer, men niks. Det beste er å duppe i et vann et sted. Kanskje spesielt for å føle seg lett!

    • #2 by slikejenter on juli 14, 2014 - 11:17 am

      Ja, her skylder jeg på hormonene. er ikke så gravid at tyngden er noe problem enda, men det er svært behagelig å synke ned i vann. Vurderer plaskebasseng til hageflekken….!

  2. #3 by Emilie on juli 14, 2014 - 5:48 pm

    Spennende å følge deg, jeg blir så glad når det har kommet nye blogginnlegg! Den nye layouten her fikk meg til å begynne å dykke litt i arkivet og jeg har lest mye igjen nå. Må bare si hvor befriende det er å lese bloggen din. Jeg er så fascinert av deg, du skriver drivende godt, poengert og underholdende, og særlig det at du er så dønn ærlig. Jeg merker jeg kan godta litt mer av meg selv, kan le litt av det, puste lettet ut og og trøste meg med at jeg ikke er den eneste. Er så redd nevrotisismen min går typen min på nervene, jeg gråter så mye, er engstelig for alt mulig og så opptatt av meg selv. Må si kjæresten din virker så fantastisk omsorgsfull og tålmodig, forståelsesfull. Du er virkelig heldig, og herlig kompleks!

    Kan du ikke kjøre en spørsmålsrunde her på bloggen, blir så nysgjerrig på deg!🙂

    • #4 by slikejenter on juli 14, 2014 - 6:46 pm

      Så hyggelig! Tusen takk for fine ord. Jeg tester ny layout, men har ikke hatt tid til å dille med tilpasninger ennå. Etter hvert, mayhaps! Jeg er ikke så fascinerende, tror jeg, men jeg håper jeg er ganske ærlig. Og jeg er helt sikker på at verken du eller jeg er alene. Det er dessuten helt utrolig hva kjærester bærer over med – men jeg har vært veldig heldig med min. Han er en særing, men han er så snill at jeg nesten må grine av og til (hormoner much?). Spørsmålsrunde har jeg aldri tenkt på, har ikke tenkt at noen lurer på noe om meg, i grunn. Men kanskje jeg skal vurdere det?🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: