Dress disappointments

I helga reiste jeg og kjæresten min bort – en liten helgetur, i anledning sommer, kjærlighet og litt til. Vi hadde lagt planer som krevde både sol og varme – så når regnet hølja ned lørdag morgen måtte vi justere litt. Løsningsorienterte som vi er, virket shopping som en trivelig past-time. Svensken hadde fått en halv million igjen på skatten (eller deromkring), og restskatt-frøken (jeg) var sugen på noe nytt.

Overalt vi gikk var det salg. Og ikke bare juksesalg (30 %), men ordentlig salg (50 %). Etter 15 sekunder inne på butikk nummer 1 falt jeg for en fantastisk Whyred-kjole. Et svart futteral i et litt grovt, stivt stoff med glidelås i ryggen: Nå til spottpris (jeg er ikke verre enn at jeg setter pris på et godt kjøp). Nå er jeg klar over at graviditet fører til mage (har allerede fått syn på den), men jeg har hørt at det ikke er en permanent tilstand – og jeg har ingen planer om å bruke noe annet enn min vanlige størrelse i etterkant. Selvtilfreds fant jeg derfor et prøverom og vrikket meg inn i futteralet. Jeg så med en gang at dette var en vinner. Men da jeg skulle dra opp glidelåsen måtte jeg brått virkelighetsorientere meg: Den gikk ikke opp. Vanligvis ville jeg tilkalt kjæresten, bedt om en hjelpende hånd, og sikkert kjempet opp utysket. Ikke nå. I stedet sto jeg med tårer i øynene, mens det grelle prøveromlyset ubarmhjertig avslørte det jeg selvsagt visste: At futteralkjoler ikke er det kroppen min nå passer best i.

-Jeg er tjukk, erklærte jeg da jeg kom ut. Kjolen hadde mistet (nesten) all appell, selv om den sikkert kan passe fint en vakker dag.
-Du är vel inte tjock, baby, sa kjæresten min trøstende. -Du är gravid. Not the same thing.
-Nei, men samme følelse. Sa jeg, med en bevrende, hormonell underleppe. Selvmedlidenhet – som jeg i all beskjedenhet alltid har hatt svart belte i – har jeg nå tatt til nye høyder. -Skal ikke kjøpe noe klær mer.

Det gjorde jeg selvsagt. Kun timer etterpå. American Vintage-topper (vide som telt) på salg, og en sjarmerende genser med dødningeskalle som vil kle en gravid mage svært godt. Men ingen futteralkjole. Ikke på denne siden av jul.

P.S.: Hvis noen er engstelige for at kjæresten min ikke fikk seg noe nytt, kan jeg berolige med at han rullet hjem, svøpt i Hugo Boss.

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: