Nye bekymringer

We’re both afraid we’re going to kill the baby. But we made an agreement this week: Monday to Friday, l try not to kill him. Saturday and Sunday, you try not to.

Så lenge jeg kan huske har jeg bekymret meg. For skumle menn, mørke kjellere, slemme gutter. Dårlige karakterer, uteblivende klining, uteblivende sosialt liv. Usikker fremtid, manglende sex-liv, penger. Arbeidsledighet, gjeld, ensomhet.

Alt går i perioder, bekymringer også. Jeg er for eksempel ikke spesielt bekymret for skumle menn lenger eller mørke kjellere – selv om jeg nå ser at kombinasjonen av de to ser spesielt urovekkende ut. Godt jeg bor i leilighet. Slemme gutter kan jeg stort sett unngå. Dårlige karakterer er noe jeg nå kan gi andre, og jeg får kline og pule så mye jeg vil (kan opplyse om at for mye av sistnevnte KAN føre til barn, selv med en defekt eggstokk, så pass dere jenter!). Framtiden er usikker, men jeg er voksen nok til å tåle det. Jeg blåser av milliongjelden jeg er delvis ansvarlig for, all den tid penger tikker inn på konto hver måned og jeg kan lettsindig kjøpe michael kors-pumps uten å heve et øyenbryn (netthandel er i kombinasjon med VISA-kort potensielt like farlig som skumle menn i kjellere, dog på en noe mer privatøkonomisk måte).

Siden slutten av april har bekymringene tatt en annen vending. Allerede samme dag som jeg kunne vifte med en positiv graviditetstest, har tankene mine stadig kretset i baner som: hvor vondt er det egentlig å føde? Hvor mye revner jeg? Er kroppen min føkka for alltid? Når vil jeg se ut som en strandet hval? Vil magen min vokse proporsjonalt utover, istedet for å fordele seg jevnere, som hos høye damer? Forbi øynene mine flasher ord som: strekkmerker, totalruptur, slimpropp (ÆSJ!), hemoroider, pigmentflekker, brystbetennelse, bekkenløsning, «morgen»kvalme*, vektøkning — and the list goes on….

Jeg er jo ikke alene om dette, jeg har en partner in crime, en medskyldig, en medsammensvoren. Han er også bekymret. Men for litt andre ting. Hvordan får vi kid-en hjem fra sykehuset? Hvordan skal vi fordele permisjonen? Tjener vi nok? Trenger vi bil? Mikrobølgeovn? Badekar? Hva skal barnet hete? Hvilket rom skal den få? Når skal vi kjøpe det vi ikke har (dvs. alt)?

Det er ikke så vanskelig å se hvem av oss som kommer best ut av denne bekymringsduellen. Men til hans forsvar vet han svært lite om barn… Haha! Nei, jeg vet jeg er veldig selvopptatt. Det har jeg alltid vært, men først nå blir det avslørt i ganske grell belysning. Forhåpentligvis tar jeg meg etter hvert tid til en og annen baby-bekymring etter hvert. La meg bare olje inn magen min og obsesse litt på babyforum.angst.

*Morgen-til-kveld-kvalme er vel en mer presis betegnelse

  1. #1 by Anaruh on juni 27, 2014 - 7:17 am

    Hahaha! Fantastisk!
    Som tobarnsmor kan jeg fortelle at fødsel er a walk in the park sammenlignet med alle de årene med hyling og skriking og sutring og 24/7 service og roting og klissetes gulv og flekker på yndlingssblusen og levering i barnehage og leting etter gjenglemt regntøy og skyssing til fotballtrening og…. the list goes on and on!

    Sånn! Beroliget nå? Det eneste babyen virkelig har brukt for når den er født er nok bleier og noen klesskift. Alt annet kan dere ta etterhvert som dere føler dere trenger det. Og hvis dere ikke klarer å finne navn selv, så er min erfaring at hele verden har en mening, og mer enn gjerne deler sine mer eller mindre gode forslag helt uoppfordret… Kjør på – dette går bra!

    • #2 by slikejenter on juli 8, 2014 - 10:54 am

      Eh… ikke egentlig. Jeg har ikke engang begynt å stresse over det som kommer etterpå. Selv en reality check (tidlig ultralyd) for å sjekke om det faktisk VAR noe der ble mer som en abstrakt film. Det endrer seg sikkert når jeg kjenner litt mer. Min største trøst er at det er fortsatt en god stund igjen!🙂

  2. #3 by Ine on juli 8, 2014 - 10:36 am

    Yay, grattis! Det kommer til å gå fint! Jeg er egentlig skikkelig pysete, men klarte å føde likevel. Og kroppen din blir ikke føkka for alltid, men den trenger nok litt tid på å komme seg igjen etterpå. Vær grei med den, du, det er litt av en bragd den skal gjennomføre! Og enig med Anaruh, det er ikke allverden man trenger. Mitt beste tips er å kjøpe et bæresjal, så har man hendene fri selv om man skulle få en sånn der vil-bare-bæres-baby som jeg har🙂

    • #4 by slikejenter on juli 8, 2014 - 10:57 am

      Ja, er tilhenger av bæring (selv om jeg har skjønt at det er det langtfra alle babyer som liker). Takk for tips og gratulasjon. Jeg skjønner jo, intellektuelt, at føding er naturlig og at kvinner gjør det hver eneste dag. Men det virker helt abnormt, og jeg fatter ikke at jeg skal gjøre det. det jeg derimot vet er at jeg skal være grei med corpus. Er ganske grei allerede, synes jeg, og skal fortsette med det. Heia kroppen🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: