Sur

Jeg er sur. Skikkelig, skikkelig sur og gretten. Og lei meg. I morges var jeg dessuten rasende i noen minutter da Amazon, etter en hel natt, ikke hadde greid å laste ned en nyinnkjøpt kindle-bok automatisk. Kjæresten min foreslo et anger-management kurs. Jeg foreslo ny adresse. For ham.

Dette skyldes sikkert hormoner eller pms eller månefase eller noe annet (u)håndgripelig. Men for meg begynte det med en massivt shitty dag i går, og fortsetter etter alt å dømme idag. Hvorfor? Jeg kan oppsummere i kulepunkt:

  • En skråsikker, nedlatende kollega (gammel dame)
  • En uhøflig gammel dame
  • En uhøflig teatergjenger (Slå AV mobilen når den ringer, alle VET det er din telefon! For øvrig: også en gammel dame)
  • Mangelen på Hardanger-eplejuice i kjøleskapet
  • Kjæresten min, som påsto JEG hadde drukket den opp, selv om han åpenbart var den skyldige (enda han hadde sagt han ikke likte den)
  • Oppdagelsen av at jeg er håpløs, utilstrekkelig og dum
  • Amazon
  • Meg selv, da jeg oppdaget at lunsjen lå igjen hjemme
  • Alle som SYNGER utenfor kontordøra mi (nei, den ER ikke lydtett)
  • Verden for øvrig, damer øver femti spesielt
Advertisements

  1. #1 by Påskeharen on oktober 30, 2013 - 11:10 am

    Fint. Og bittelitt skummelt

    • #2 by slikejenter on oktober 31, 2013 - 9:49 am

      Det siste tror jeg min bedre halvdel vil istemme.

  2. #3 by sotengelen on oktober 30, 2013 - 2:12 pm

    Det er godt du tar opp tråden der Myrsnipa nå feiler. Hun kjører ikke lenger raseriinnlegg på månedsskifetet, nå etter at hun begynte å gro et menneske.

    Det er lov å være sur, men må jo (med fare for å gjøre deg enda surere) få si det at når en er sur blir alle andre surere også. Jeg merker en trend til forsuring, når jeg først har en dårlig dag. Kan ikke skjønne hvorfor alle skal være så jævlig slitsomme… helt til det går opp for meg at en selv tiltrekker dritten…

    Håper det går over.

    P.S. Kjøp ny Hardanger-eplejuice. Resten får du ikke gjort noe med.

    • #4 by slikejenter on oktober 31, 2013 - 9:52 am

      Jeg er sjelden langsint/sur/eller annet. Men jeg velger å omfavne det når følelsen overmanner meg, for å liksom jobbe meg gjennom det. Og da holder jeg meg stort sett for meg selv. Stakkar kjæresten min kan jo ikke flykte, men jeg opplyser han om min surhet, og da er det greit. vi har en stor leilighet, med rom for motstridende følelser 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: