Sannheter om særheter

Jeg har hele mitt voksne liv i all hovedsak kun hatt meg selv å ta vare på. Ingen enkel jobb det, kan du bemerke, all den tid jeg er ikke uten preferanser, særheter, vaner – og til og med en og annen lyte.

I løpet av relativt sett kort tid har jeg vært så heldig å treffe en veldig fin fyr, som jeg nå skal flytte sammen med. Dette går i et tempo jeg aldri har sett maken til, og hjernen min er i sjokk. Den er ikke vant til å måtte analysere og prosessere på slik rekordtid. Derfor vet jeg knapt hva som skjer halvparten av tiden.

Men jeg har det fint, jeg er fornøyd. Til og med lykkelig innimellom. Så det å bo sammen med et menneske jeg setter så høyt? Det hadde jeg trodd skulle skje uten særlige krusninger på overflaten. Vi elsker jo hverandre…! Kjærligheten overvinner alt, gjør den ikke? Til og med hverdag? Til og med brødsmuler i sofaen og våte håndklær på badegulvet?

Jeg må innrømme at jeg i de siste ukene stilt spørsmålstegn ved hele forholdet. Hvis jeg ikke omfavner stien av brødsmuler han etterlater seg, da kan jeg vel ikke elske ham? Men jeg måtte undersøke. Det bor jo en forsker i meg, og jeg vil jo gjerne ha belegg for det jeg tror og mener. Så jeg gjennomførte en rask survey blant vennene mine (ikke spesielt representativ), og den viste at selv om lite hadde blitt sagt høyt, hadde alle følt på lignende ting. Med unntak av de vennene som hadde valgt partnere med betydelig bedre ordenssans, som tidlig i samboerskapet levde i en tilstand av lett angst for å avsløre seg som de sjuskene de vitterlig var (og er).

Det går altså an (fanfare!) å være glad i noen, å ville bo med dem – og samtidig bli litt irritert innimellom.

Svensken tar det lugnt. Det löser sig, sier han, som svensker ofte gjør. Og klemmer meg, når jeg blir frenetisk over at morgenrutinene mine må endres litt. Bare si fra, ikke bli irritert.

Forløsende ord. Han skulle jobbet i FN (det skulle ikke jeg).

  1. #1 by Kamelrytterske on mars 18, 2013 - 4:21 pm

    Nais🙂

  2. #2 by Astarkvedja on mars 18, 2013 - 5:41 pm

    Hurra, hurra! Gratulerer, begge to!

  3. #3 by sotengelen on mars 19, 2013 - 8:15 am

    Høres helt normalt ut dette. Det er ikke for ingenting at de fleste krangler om husarbeidet.

    Gratulerer med kommende samboerskap!

  4. #4 by Kristine on mars 24, 2013 - 10:33 pm

    Eg har ikkje ord for kor glad eg blir av alt dette, eigentleg. På trass av brødsmulane og sånn, meiner eg🙂

  5. #5 by fjellcoachen on april 8, 2013 - 11:26 pm

    Lykke til, dette tror jeg på🙂

  6. #6 by Elise Cathrin on april 15, 2013 - 7:00 pm

    Kjempebra skrevet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: