Avlyst

Ja, så hadde jeg tenkt jeg skulle velte meg i selvmedlidenhet, rulle meg i sjokolade og gni meg inn i tårer.

No need.

For da jeg våknet neste morgen var jeg helt som vanlig. Ikke ekstatisk, skjønt det er jeg sjelden før klokken 10 om morgenen. Men vanlig, litt sulten, litt trøtt, ikke kjempeinnstilt på å stå opp, men heller ikke demotivert.

Jeg var visst ikke forelska likevel.

Nesten litt irriterende, da, at jeg ikke dumpa ham. Likevel – er det noe jeg har lært om min egen vinglete innstilling til ting er at hvis jeg ikke hadde gjort det jeg gjorde, ville jeg sikkert fortsatt lurt på om dette kunne vært mannen i mitt liv.

Misforstå meg ikke: Jeg skuler fortsatt på forelska par og sukker tungt over uinteressante facebook-oppdateringer om hvor fantastiske liv enkelte er sjenket fra forsynet (Vil dere ha premie? Blir dere enda mer selvtilfredse ved å kritikkløst gni deres egen lykke (?) utover sosiale medier? Har dere et poeng?): Jeg er ikke særlig raus, og i påvente av egen forelskelse forbeholder jeg meg retten til å drite i andres. Takk og hei.

Så med dette avlyser jeg min egen kjærlighetssorg og konsentrerer meg om min forestående doktortittel (oh yes, it’s a-coming). Og nå skal jeg gå i marka.

Ha en strålende helg i deres eget selskap.

  1. #1 by sotengelen on september 29, 2012 - 10:23 am

    Alltid antiklimaks når det der skjer. Oh well, onward and upward!

  2. #2 by Maria on september 29, 2012 - 12:10 pm

    Oi, så bra! Da trenger du kanskje ikke den klemmen likevel… Men du kan jo få beholde den, sånn i tilfelle det begynner å regne når du er i marka. Eller noe.

  3. #3 by Myrsnipa on september 29, 2012 - 2:52 pm

    Puh! Enda godt her midt i en ellers bedriten lørdag! Og bare så det er sagt; jeg som faktisk er relativt lykkelig store deler av tiden spyr også av de forbaskade erklæringene mine mindre sosialt tilpassede bekjente kommer med på facebook. Kan de ikke bare holde kjeft, for både jeg, du og de selv vet at han halvfeite dusten de er sammen med ikke er så fantastisk som de skal ha det til! Som trøst kan jeg for øvrig legge til at det hittils utelukkende har vist seg at de som kommer med de største erklæringene er kun måneder fra et horribelt brudd (som deles like aktivt og detaljert på facebook) og erklæringene er dermed som den siste krampetrekningen før dødstivheten setter inn.

    Jaaa, også god helg da! I dag ville jeg heller hatt ditt liv; singel i marka i finværet med doktorgrad på vei🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: