Slike dater (20)

Jeg har en tilståelse å komme med. Det hender jeg dater uten å blogge om det.

There. I said it. Jeg vil understreke at det valget tar jeg for deres skyld (og litt min, siden det er hyggelig at dere gidder å lese). Av og til er noe bare greit. Det er fint uten at jeg er kvalm av nervøsitet eller skjelvende av forelskelse. Jeg kan sitte sammen med en mann og gripe meg selv i å lete etter feil. Men så sier han de riktige tingene, og jeg blir overraska. Eller: i det jeg tror jeg skjønner hvordan en fyr er, forteller han noe som vipper meg av pinnen. Og jeg må revurdere. Han er ingen døllepetter, og han irriterer meg ikke. Hva nå?

Da må jeg trekke meg tilbake for en debriefing. Med meg selv.

Noen ganger koker det uansett bort i kålen. Andre ganger blir det en ny date. Stakkaren er fortsatt på prøve. Jeg er selvsagt også det, men i min ego-verden er det jeg som er the desired one. Nesten alltid. En liten kropp, men et stort ego – der har dere meg i et nokså usjarmerende nøtteskall. Neida. Joda. Neida. Joda.

Kom til saken, vimseguri.

Det skal jeg.

Jeg har møtt en fyr noen ganger nå. Han er kvalitet. Hyggelig, oppmerksom, ikke for mye, ikke for lite. Han har lønna arbeid og ingen lausunger. Han er morsom og snill og full av tiltak. Kvaliteter jeg setter høyt. Vi var ute her om dagen, og mens vi satt på kino, og jeg krøkte meg sammen av latter, strøk han meg over ryggen. I stedet for å kjenne a) glede b) irritasjon eller c) ingen verdens ting, gikk hjernen min i analysemodus og spant: hmm, hva betyr det, burde vi kyssa hverandre nå? skal jeg, skal han? Har jeg lyst? Hm… Ikke ulyst, men jeg vil ikke rive av meg klærne heller. Hvordan skal jeg tolke dette, er jeg uinteressert eller er det langsomt-potensiale. ER han kjekk? Tenker jeg bare dette fordi vennene mine er begeistra for denne mannen? Herregud, skjerp deg. Kan du ikke bare la ting skje da?

Han fulgte meg et stykke på hjemveien, og jeg tenkte nå er det kanskje på tide med et kyss. Litt klining. Det endte med en klem. Kanskje jeg ikke turde, kanskje han ikke turde. Men neste gang – hvis jeg ikke synes det er stas må jeg konstantere nok et nederlad: Han fine fyren som liker meg, men som jeg ikke klikker med.

  1. #1 by sotengelen on mars 22, 2012 - 11:35 am

    Kålkoking har vi alle vært med på. Noen ganger har en kokt og andre ganger er det en selv som kokes til fillebiter.

    Vi venter og ser til neste gang.😉

  2. #2 by slikejenter on mars 26, 2012 - 8:39 am

    Ikke så mye mer å gjørra!🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: