Mer enn bare vanlig

Du er ei utrolig fin jente! Fatter ikke at han der har klart å få tak i deg.

Jeg befinner meg på nachspiel, hjemme hos han som forstyrra hjertefreden min i fjor. Vi sitter i sofaen, og dinglende i døra står deltaker nummer tre, en kamerat, som akkurat rettet pekefingeren mot han ved siden av meg idet han nærmest spyttet ut han der.

Jeg smiler. Det har jeg gjort i ni timer. Kvelden har vært strålende og nå sitter her, ved siden av en jeg helst vil være alene med. Men åpenbart har jeg fått en ny fan i denne nokså berusede mannen, kameraten, som i en halv time har prøvd å forlate leiligheten. Uten å lykkes. Men med dette utsagnet vinker han farvel og går ut i vinternatt-Oslo.

Det er dagen etter. Vi har ligget våkne i fire timer, kyssende, strykende, leende. Vi snakker om viktige ting: hva vi ville skrevet hvis vi skulle face-rape hverandre. Hvilken dialekt er den mest useriøse (toss-up mellom Toten og Østfold). Hva han kan fylle fridagene med (strikke eller bake småkaker). Våre mest sleske imaginære moves (han: bøye seg over kollegaer og hviske: You look tense – want a neck-rub? Jeg: slikke leppene mine suggestivt, mens jeg vinker objektet mot meg med pekefingeren). Jeg har prata så mye at jeg er tørr i munnen. Men hjertet synger – nynner i alle fall. Han stryker meg over håret, over ryggen, på underarmene (jeg elsker å bli strøket på underarmene).

Vi spiser frokost klokka tre. Jeg er kjempesulten, og dytter i meg brødskiver med ost. Vi drikker kaffe og erter hverandre uavlatelig. Når jeg sier jeg bør går, trekker han meg bare inntil seg og jeg ligger med hodet i fanget hans en time til.

Det alvorlige snakka vi om i går. Jeg er stolt av det, at jeg tok der opp. Men jeg vet ikke hva dette er likevel. Bare at oss to, sammen, det rommet, den leiligheta, Oslo 18. februar 2012: Det er kanskje mer enn bare vanlig*.

*Og kanskje skal man ikkke fortelle om sånt, ikke jinxe noe ved å snakke om det. Men det kan da gå til helvete uansett. Det er bedre å ta gledene på forskudd enn sorgene. For det som ikke går bra – det går over.

  1. #1 by Sotengelen on februar 19, 2012 - 9:28 am

    Det er ikke ofte en får sommerfugler i magen på vegne av andre…🙂

  2. #2 by sukkerspinnet on februar 19, 2012 - 10:32 am

    Å! Så fint! Glaaaad på dine vegne. Og det var fint å lese. (Og ja, hvorfor er man alltid redd for å jinxe det ved å snakke om det)

  3. #3 by Tirill on februar 19, 2012 - 1:55 pm

    Åh, så spennende! Hva var storyen med han her igjen? Har du skrevet mer om han tidligere?

  4. #6 by Kristin on februar 19, 2012 - 3:31 pm

    Heia, heia, heia !!

  5. #7 by Frøken Drageånde on februar 19, 2012 - 7:13 pm

    Å så fint det er å være akkurat de morgenene. Hvem vet hva som skjer senere, slikt skal nytes.

    Ps: Glad for å finne ut at pausen din var over.

  6. #8 by Elisabeth on februar 19, 2012 - 7:15 pm

    Ååååh, så fantastisk!😀

  7. #9 by Maria on februar 20, 2012 - 12:36 am

    JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!! Åh. Nå, du. NÅ! Nå er jeg happy. Elsker når det kribler i magen din, hihi🙂

  8. #10 by slikejenter on februar 23, 2012 - 12:38 pm

    Tusen takk, dere, for fine kommentarer! Vet ikke om det så mye å glede seg over, men – den som lever får se🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: