If it ain’t broken, don’t fix it – eller, vent nå litt….

Når jeg ikke stresser med avhandling hender det jeg tenker på gutter. Jeg opplever det er vanskelig å vite med gutter. Dette kan være fordi det

1) Bare er sånn

Eller

2) Er et resultat av det svært mange jenter driver med, nemlig overtolking. «Hva betyr det når han…», «Men han sa jo….. er ikke det et tegn på …». Eller «Hvordan skal jeg tolke denne meldingen?».

(Eller hemmelig alternativ nr 3: Jeg får ikke vite fordi jeg er for feig til å spørre, men det er jo egentlig ikke en årsak, bare et faktum)

Hvordan du skal tolke en melding? Sannsynligvis ved å lese det som står der. En fyr jeg var på date med en gang sa at vi jenter må gjøre oss selv en tjeneste og slappe av, fordi gutter stort sett ikke mener noe annet enn det de sier. Eller skriver. Det er ikke noe poeng i å bruke tid på å undre seg, analysere og diskutere. Mulig det stemmer (men hva er moroa i det?), men en annen fyr jeg kjenner sa at det bare var tull, at gutter også noen ganger bruker to timer på å forfatte ei tekstmelding og heller ikke alltid skjønner hva jentene mener. There are no rules. Uansett.

Soundgarden. Da vi først begynte å date sendte han meg en serie fyllemeldinger. Innholdet var ikke like lett å tolke – han hadde ny telefon og hadde åpenbart ikke mestret stavekontrollens edle kunst – men bombardementet tolket jeg som interesse. Kanskje han ikke ville elske meg for evig, men han ville sikkert pule noen ganger før vi gikk hver til vårt.

Vi hadde møtt hverandre på et brunt etablissement nede i byen, som er hipt nok til at det er bra folk der, men ikke hipt nok til at det blir ubehagelig. Du vet, når alle bare driver rundt og venter på at en litt kulere person skal komme bort, sånn at samtalen man egentlig er i kan avsluttes. Han hadde stått og sett litt på meg, mens jeg poserte i en stol like ved. Jeg smilte til ham og han kom bort som om jeg hadde hatt en fiskestang og bare hadde sveiva ham inn. To timer etterpå klinte vi oppetter et bysykkelstativ ved Kulturkirken Jakob.

Det er tre måneder siden. Vi ses ukentlig, vi prater, vi ler, vi har sex. Ja, jeg er ingen ekspert, men jeg kan ikke forstå annet enn at vi har det fint sammen. Jeg har ingen interesse av andre lenger. Så flott, tenker du. Don’t fix it if it ain’t broken. Men jeg er hjelpeløs mot biologien. Jeg liker ham. Godt. Nei feil, det høres slapt ut. Jeg liker ham bedre og bedre. Som en Radiohead-låt, ikke sant, som i begynnelsen bare er en bra låt, men etter hvert blir umulig å slutte å tenke på. Jeg vil treffe ham mer (ikke hver dag, det har jeg ikke tid til. Bare mer). Men jeg har ingen øvelse i å styre et forhold. Jeg er så ubekvem med å ta styringa. Jeg har alltid latt meg rive med. Soundgarden river ikke (men han løfter, heldigvis). Han er akkurat som meg, bare høyere og med skjegg. Eller er det så enkelt at han bare er interessert i å ukentlig prate, le og pule og er fornøyd med det på ubestemt tid.

Eller kanskje jeg bare skal la være å pille på det? La ting utvikle seg i sitt eget tempo (skjønt erfaring tilsier at det da ikke nødvendigvis utvikler seg til noe som helst).

Fuckall. Om jeg bare hadde vært like analytisk i forhold til mitt eget datamateriale hadde jeg jo forlengst vært ferdig med graden.

  1. #1 by Kamelryttersken on desember 4, 2011 - 9:48 pm

    Slriv avhandlinga du. Forholdet ordner seg selv, Hvis det ikke gjør det, så er det også helt greit.

  2. #3 by sotengelen on desember 4, 2011 - 9:54 pm

    Vanskelig å si noe om dette. Jeg gikk selv i fella med å bare la ting gå som de gikk. Vi møttes ca ukentlig og spiste, snakket, så film, koste og pulte. Dette gikk i ca 8 måneder. Når jeg endelig sa fra at NÅ var det nok. Nå kunne vi ikke bare dille rundt lenger. Det måtte skje noe så fikk jeg beskjed om at han trodde jeg ville ha det sånn. At jeg var fornøyd med det. Han hadde bare innrettet seg med «casual» han og var egentlig ikke så interessert i mer – lenger. Og det er dette lenger som svir litt…

    Rådet må dermed bli at hvis du vet at du vil mer… så bør du gjøre dette klart for ham. Sånn at han kan gjøre det klart for deg hva han vil.

    • #4 by slikejenter on desember 7, 2011 - 9:52 pm

      Ai, ja jeg ser at den er ergelig. Men da var det vel ikke meningen heller. Jeg skal nok si noe når vi treffes neste gang, jeg bare synes det er greit å ta en liten prat om det, før det blir en stor greie.

  3. #5 by Lammelåret on desember 4, 2011 - 10:41 pm

    Er det noe du vil, må du si det med ord, og understreke det med kroppen, noe slikt.

  4. #7 by Trude on desember 4, 2011 - 10:59 pm

    Støtter «Lammelåret»…vil du mer må du si det

  5. #8 by Maria (@mariayawa) on desember 5, 2011 - 9:52 am

    Sier som de andre her – om du vil ha mer så MÅ du si noe. Menn er enkle, de «tar det de får», og om du ikke gir inntrykk av at du kan gi dem enda mer, så vil de mest sannsynlig ikke lete etter det heller.

    Han får jo ledd, pratet, kost og pult en gang i uka, hva mer trenger vel HAN? Ingenting – med mindre han visste at det var mulighet for det.

  6. #9 by Siren on desember 5, 2011 - 10:19 pm

    Slikejenter, du er så nydelig!

    Jeg føyer meg i rekken av de som sier at du bør si noe. Men jeg vil ikke godta at det er så nødvendigvis er så enkelt at gutter tar det de får. Gutter er, som du sier, forskjellige, forskjellige mennesker med forskjellige behov og mønstre og bagasje, så jeg vil være veldig forsiktig med å si noe konkluderende, for jeg kjenner ikke Soundgarden.

    Så jeg vil heller støtte deg i litt mer egenanalyse (unnskyld :D), kjenn etter på når du kjenner du ønsker å håndtere dette temaet, snarere enn når du tenker du bør; hva man synes man bør kan være tuftet på så mye rart. Og i hvert fall ikke stress deg selv med en eventuell «nå har det gått tre måneder, det er vel på tide å definere»-tanke. Å gå i en slik tilstand av åpenhet/uvisshet kan være avslappende eller stressende, og du må vurdere om det koster mer enn det smaker og når du har kapasitet til eventuelle uønskede konsekvenser. Om du vil ta «praten», eller om du i mellomtiden vil trappe opp ved å ta mer kontakt, det sender vel et ganske utvetydig signal også? Jeg tror ikke du har noe å bekymre deg over så lenge det faktisk er slik som du beskriver, at dere prater og ler sammen – for dette er nøkkelord, tenker jeg. Da trives han med deg, da liker han deg.

    • #10 by Frøken Hamilton on desember 6, 2011 - 4:44 pm

      Jeg er i enig med kommentaren over. Ikke stress med å prate bare fordi du føler du bør. Det viktige er hva DU føler i situasjonen:) Han høres forøvrig ut som en kjempefyr,dette er riktig så trivelig:):)

      • #11 by slikejenter on desember 7, 2011 - 9:54 pm

        Nei, jeg er ikke så veldig bekymret. Jeg har bare lyst til å snakke litt om det, bare for å avklare litt. Vi jobber så mye begge to, at det begrenser seg litt hvor mye vi KAN treffes. Men først vil jeg teste ut dette med å være litt tydelig… ikke så flink til det🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: