Tale er sølv

Taushet er gull. På tross av hva enkelte måtte tro. Jeg prøver for eksempel å tenke før jeg snakker. Det lykkes jeg ikke alltid med, men da henter jeg meg gjerne inn med et «oisann, det kom ut litt feil». Jeg lykkes på ingen måte med å tenke før jeg handler*, noe som for eksempel førte meg rakt inn på feil t-bane i går, oppslukt som jeg var av en venninnes romantiske viderverdigheter.

Men det var tale. En samtale kom meg i hu da jeg nylig leste et glanset dameblad (ikke hjemme hos meg selv). Jeg var på en tilstelning med hyggelige mennesker og god vin. Det var mange der jeg ikke kjente, men folk var hyggelige og imøtekommende, om enn fra litt andre kretser enn det jeg er vant til. Det var en jente der som skilte seg litt ut, både fordi hun var veldig pen (ikke sånn at vi andre var en gjeng med trollkjerringer, men hun var nesten sånn airbrushed, perfekt usynlig sminket, diskret og dyrt kledt, dere vet) og fordi hun hadde en aura av noe fornemt over seg. Den typen menneske som aldri får latterkrampe, men ler pent og pyntelig, uten å blotte tannkjøtt og/eller drøvel. Hun var en litt usynlig gjest også, helt til hun fortalte en historie om en jente som alltid sa akkurat det som falt henne inn. De hadde vært på en fest hvor denne frittalende jenta hadde bemerket til Blond&Velstelt ved siden av meg: -Jøss, du er bare helt sinnsykt pen! -Og det var jo veldig hyggelig sagt, kom det til oss. -Det er så forfriskende når noen er så ærlige.

Jeg så meg rundt. Ingen reagerte. Jaja, tenkte jeg. Kanskje var det bare jeg som oppfattet ironien i den historien. Og kanskje jeg ikke er raus nok mot mine medsøstre som selv synes de er sinnsykt pene. Men jeg hadde i hvert fall vett til å holde kjeft.

Så jeg sier bare: Tenke litt før man snakker. Skader ikke.

*ikke dagligvareinnkjøp, men som «å foreta seg noe».

  1. #1 by Kjerra on november 21, 2011 - 1:50 pm

    Haha, alltid fint å tenke før man snakker, men herregud så mange morsomme situasjoner det kan bli av å ikke gjøre det. Var på et profesjonelt kundemøte forrige uke, det hadde vært småkleint og jeg prøvde å være seriøs og ordentlig. Helt på slutten greier jeg å si noe om fleksitid og ansatte som ligger å drar seg utover dagen, noe som jo sikkert er veldig deilig… som de to andre umiddelbart tolker perverst og totalt koffert. Øøøøh… upassende latter. Det var jo ikke DET jeg mente😉 Bye bye seriøsitet. Vedder på at det er dette de begge husker fra møtet…

    • #2 by slikejenter on november 21, 2011 - 2:27 pm

      Ja, jeg elsker jo at folk forsnakker seg eller bytter om på ord som ligner på hverandre…. Når det blir morsomt er alt i grunn greit. Du får se det positive i situasjonen: De kommer i alle fall til å huske møtet – de fleste slike forsvinner i glemselståka med en gang man forlater dem. Nå har du gjort inntrykk, og de vil huske deg med et smil!

  2. #3 by Sotengelen on november 21, 2011 - 2:03 pm

    Ingen falsk beskjedenhet der…😉

    Flink! (til ikke å kommentere)

    • #4 by slikejenter on november 21, 2011 - 2:29 pm

      Ja, jeg er flink til å holde kjeft. Det var en tid, tenårene typ, at jeg ikke greide å kontrollere øyenbrynene mine. De føk opp som romsonder straks noen sa noe jeg syntes var dumt (hele tiden, cirka). Etter påpakning fra min mor (som fortsatt hater at jeg gjør det) greide jeg etter hvert å kontrollere denne impulsen.

  3. #5 by Lene on november 24, 2011 - 12:31 pm

    Men hvis hun nå var pen, hva er galt med at hun syns det selv også? Hvis vi ser bort fra janteloven da…

    • #6 by slikejenter on november 24, 2011 - 1:18 pm

      Hun var (er) pen! Som sagt. Og det er ingenting galt i å synes man er det (det er vel kanskje å foretrekke, at folk er fornøyde med utseendet sitt). Det jeg synes er kleint – er det selvnytende i å erklære det. På samme måte som jeg synes det er slitsomt å høre noen rakke ned på seg selv eller utseendet sitt, blir jeg også litt ugod av uttalt selvdigging – særlig hvis det er helt uten humor (med humor kan jeg svelge det meste).

      Og så kan du gjerne mene at jeg forfekter en slags dobbeltmoral – når jeg hevder at god selvfølelse er flott og noe jeg ønsker alle hadde, og samtidig blir forbløffet over et slikt utsagn. Jeg tror heller ikke denne jenta mente å høres selvopptatt ut, men at det kom ut litt feil. Også er det noe med publikum: Jeg kjenner henne ikke og tenkte mitt, mens en av hennes venninner ville formodentlig tenkt annerledes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: