Kollektivobservasjoner

Det satt to nokså trøtte typer på bussen i stad, begge brennemerket av livet og litt til. Men i kveld slet den ene noe mer enn den andre. Sistnevnte, nærmest ute av stand til å bevege seg, dro fram en pakke med rizzla-papir. For hvert forsøk på å åpne den, sèg han sammen og litt forover. Til slutt hang han liksom over midtgangen, tilsynelatende ute av stand til å sitte oppreist. Kompisen skjøv ham tilbake i sittende stilling. Dette gjentok seg om lag hvert femte sekund, hele turen. Og hver gang jeg tenkte nå faller han, kom det en ustø kompishånd og dyttet mannen på plass i setet.

Slik holdt de på, hele veien, før kompisen samlet dem begge sammen og sørget for at de kom seg av på riktig stopp.

Det er alltid godt å se folk ta vare på hverandre. Men kanskje hugger det litt ekstra i hjertet når den enkleste type omsorg utvises av de som får alle andres blikk til å vike – mitt eget inkludert.

Advertisements
  1. #1 by Kamelryttersken on november 1, 2011 - 8:47 pm

    Og mitt

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, In memoriam

  2. #2 by Tirill on november 1, 2011 - 10:17 pm

    Veldig fint skrevet, ville egentlig bare si. Ble faktisk litt trist.

  3. #3 by Britt Åse on november 4, 2011 - 12:19 pm

    Enig. Nydelig skrevet om det man ofte forsøker å ikke se, så det forblir grått og ubehagelig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: