Barndomsmeg

Da jeg ba dere foreslå tema jeg kunne skrive om til jubileumsinnlegget mitt, var det flere som nevnte barndom. Altså min barndom, tror jeg. Ikke barndom generelt.

Noen snakker om barndommen sin som om den var en tydelig og klar størrelse. En helhet. Det er mulig at jeg var spesielt fraværende eller kanskje jeg ikke fikk nok oksygen eller noe, men jeg husker bare fragmenter. Og litt underlige fragmenter også.

Det beste barnsdomsmeg visste var å lese. Jeg lærte meg selv å lese da jeg var sånn fire-fem, og ingen fikk det helt med seg før jeg plutselig kunne. Jeg husker øyeblikket, jeg husker boka. En liten bok med stive blad som handlet om tog. Etter det var jeg solgt. Jeg satt gjerne i timer og leste, og hadde ingen stoppet meg ville jeg nok lest i dager i strekk.

En annen ting jeg elsket var at det alltid skjedde noe. Farmoren min bodde hjemme hos oss (eller bodde vi hos henne?) da jeg var barn. Hun var litt av ei dame. Det var alltid noen på besøk, og farmor styrte med noe som sikkert var jernhånd, men som bare var henne. Hun lagde masse styr ut av alle høytider, alt skulle være på en bestemt måte, pynten skulle være sånn, maten slik, kakene mange og gode. Tanta mi sier jeg ligner på farmor. Jeg håper det gjelder mer enn utseendet. Jeg fløt alltid rundt i utkanten og var prinsessa, men ville ikke synes for mye for da sa ikke de voksne det som de ellers ville sagt og som jeg helst ville høre. Som når onkelen min fortalte om motorsykkelturen med hun jenta som falt av i en sving. Eller tanta mi, som hadde sneket seg inn lenge etter at hun skulle vært hjemme. Alt sammen, jeg sugde det i meg som en svamp.

Jeg snakket nylig med faren min om små barn, da han plutselig (han snakker aldri om slikt) sa at han aldri hadde skjønt det med at unger plukket på alt mulig, for da jeg og søsteren min begynte å gå rev vi aldri ned noe som helst. Så vi bare spaserte omkring? spurte jeg, lattermild. Nei, vi tok på ting, kunne han fortelle, men de gikk liksom aldri i bakken.

Jeg var veloppdragen. Det handlet nok like mye om at jeg var kjempesjenert, og dermed framsto som veldig rolig og snill og høflig. Jeg var den typen som kunne finne på å gjemme meg under et bord hvis guttene i klassen bråkte for mye. Jeg har alltid hatt problemer med å takle bråk og krangling. Det var nok

Det verste barndomsmeg visste. At noen var sinte, særlig hvis de ble sinte på meg. Jeg har fortsatt problemer å takle det og hvis noen hever stemmen begynner det å suse i ørene mine og pulsen stiger som om jeg hadde trent.

Barndomsmeg var livredd menn. Alle store, høye, skjeggete menn (bortsett fra min egen far), som av en eller annen grunn skulle skøye uavlatelig med meg. Dette er et paradoks siden jeg i dag har betraktelig varmere følelser overfor nettopp denne gruppen.

Barndomsmeg syntes det var fryktelig gøy å lure folk. Særlig var det gøy å gjemme bilnøklene til min svært distré far, som gikk fem på hver gang.

Dessuten elsket jeg hester og alle andre dyr. Jeg elsket å gå barbeint, sykle på den (rosa) sykkelen min, leke med venninnene mine (selv om jeg ofte foretrakk min eget selskap) og se film (kino var kjempeeksotisk). Jeg var sjenert, men interessert, jeg var veslevoksen og jålete, jeg var redd og tøff om hverandre.

Litt sånn som nå.

,

  1. #1 by Kamelryttersken on oktober 24, 2011 - 7:20 pm

    🙂 Me like

  2. #3 by silje on oktober 24, 2011 - 7:56 pm

    En barndomsjeg som var ganske lik meg. Men jeg trodde at alle jenter og damer hadde føflekk på venstre hånds ringefinger. Et hemmelig jentetegn. Dette er jeg den dag i dag skråsikker på at min mor har fortalt meg. Hun nekter.

  3. #5 by sotengelen on oktober 24, 2011 - 9:10 pm

    Det er rart det der med hva en husker. Selv husker jeg veldig lite egentlig. I alle fall før jeg var 12 eller så. Jeg må virkelig ha levd i min egen verden det meste av tiden. Eller egentlig så snakker vi vel gjerne om andres verden, for det ble lest mye i min barndom også.

    Veloppdragen, men likte å lure folk? Hehe, høres nå litt rapete ut det der da…😉

    • #6 by slikejenter on oktober 25, 2011 - 6:36 am

      Ja, jeg kunne jo ikke bare bukke og nikke og neie hele tiden….🙂

  4. #7 by ingis on oktober 24, 2011 - 9:31 pm

    Jeg lærte meg også å lese som 4-åring! Snappet opp noen gode tips når faren min prøvde å lære min 3 år eldre bror å lese. Han klarte ikke å lære seg det før et par år senere, noe jeg visserlig passet på å mobbe han for. Ser i ettertid at det er kanskje ikke det hyggeligste jeg har gjort..

    • #8 by slikejenter on oktober 25, 2011 - 6:37 am

      Nei, men er det ikke derfor vi har søsken da? For å kunne kjærlig mobbe noen når det passer oss?😉

  5. #9 by Marianne on oktober 25, 2011 - 7:11 am

    Jeg trodde det het «å gå barnbeint» når jeg var liten. Det var jo bare barn som gikk uten sko!! Det er fortsatt en av de beste følelsene jeg vet om (og kaller det fortsatt barnbeint for meg selv), og hater når jeg må begynne å gå med sokker igjen på høsten🙂

    • #10 by slikejenter on oktober 25, 2011 - 8:35 am

      Barnbeint er FANTASTISK! Må nesten begynne å si det. Følelsen av bare føtter i gress er… ah… en av de bedre.🙂

  6. #11 by Trude on oktober 25, 2011 - 6:51 pm

    Jeg lignet også – og hadde likt barndomsdeg🙂. Kan ikke si annet enn at du er utrolig flink til å skrive. Jeg er ikke så god på å kommentere, men etter at jeg «oppdaget» deg har jeg lest hvert nye innlegg. Tusen takk🙂

    • #12 by Trude on oktober 25, 2011 - 6:53 pm

      altså jeg tror jeg hadde likt voksendeg også altså!

      • #13 by slikejenter on oktober 26, 2011 - 10:54 am

        Tusen takk, Trude! Det var veldig hyggelig. Jeg er glad du liker det jeg skriver og har stor forståelse for at du ikke kommenterer mye (det gjør nemlig ikke jeg heller, selv om jeg leser mange fine blogger).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: