Shades of grey

Jeg er flink til å se flere sider av en sak. Kanskje jeg egentlig burde vært advokat? Eller kanskje ikke. Men min analytiske natur har sine klare begrensninger.

Når det gjelder gutter, for eksempel. Hvis ting ikke skjer på den måten eller i den rekkefølgen jeg i mitt hode synes de burde, så slår jeg av. Praktisk, forsåvidt. Sparer meg for en del hjertesorg. Men jeg glemmer at som oftest er ikke ting svarte eller vite. De er stort sett grå. Gutter er ikke snille eller slemme. De fleste er en blanding av veldig mye mer. Hvorfor lar jeg dem ikke være det?

Så da Soundgarden gjorde comeback spurte jeg. Hva er greia? Jeg trodde dette bare skulle … hvile. Jeg skjønte ikke greia med oss.

Det gjorde ikke jeg heller.

Nei… Plutselig følte jeg meg litt dum. Som om han liksom skulle skjønne alt, ta alt initiativ, være så mye sikrere enn meg.

På sin sindige måte sier han noe sånn som: Kanskje det bare ble jeg trodde at du trodde at jeg trodde og vi….?

Mmmm. Ja, for jeg trodde kanskje ikke at du syntes det var så stas med meg.

Det er ganske mye som er stas med deg. Han smiler skjeggete.

Og da slår hjertet mitt litt fortere, litt hardere. Så merkelig hvordan noen plutselig sier akkurat det du vil høre akkurat på riktig tidspunkt.

Jeg smiler. Han ler og sier at jeg er litt rar.

Veit jo det, da.

  1. #1 by sukkerspinnet on oktober 23, 2011 - 9:09 pm

    Dette var litt fint❤

  2. #3 by Maria on oktober 24, 2011 - 1:19 am

    Rar og fin, er du! Det er så innvikla de greiene der, man antar at den andre har ting klart – også sitter egentlig begge to og ikke aner noe som helst om hva som bør skje og ikke skje i forholdet.

    More talking, less assuming! Funka for meg🙂

    • #4 by slikejenter on oktober 25, 2011 - 6:34 am

      I second that! Så gjenstår det å se om jeg greier å følge opp🙂

  3. #5 by Bente Høiseth on oktober 24, 2011 - 3:03 pm

    Hm..Fint.
    Lykke til! 🙂

  4. #7 by Glamourlegen on oktober 24, 2011 - 3:26 pm

    Enig med sukkerspinnet, heia hjertebank og gåsehud🙂

  5. #9 by sotengelen on oktober 24, 2011 - 8:41 pm

    Ja, denne stien trakker en vel jevnt og trutt i. Jeg er selv i veiskille for tiden og lurer dermed selvsagt på om problemene er noe jeg bare har i hodet mitt. Kanskje han ikke merker, tror, vet.

    Dette med prating er en kunst jeg ikke mestrer helt enda. Ja, da mener jeg sånn seriøs prating. Ellers kan jeg snakke hull i en stein jeg altså.😉

    Fint innlegg.😀

    • #10 by slikejenter on oktober 25, 2011 - 6:33 am

      Nei, jeg er heller ingen prater. Men hvis jeg kjenner at jeg begynner å vikle meg inn i et hjørne, så er det den eneste utveien. Ingen er tankelesere. Og selv om jeg tror at mitt manglende pokerfjes forteller alt, så gjør det jo ikke det. Jeg burde bli tekstet.

      • #11 by sotengelen on oktober 26, 2011 - 9:48 pm

        Dete med prating gikk dårlig for meg denne gangen. Mannen dukker jo ikke opp som avtalt jo! Hva skal en da gjøre?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: