Once bitten twice shy

Da jeg var seks beit jeg tannlegen i fingeren. Det er en av de historiene min mor forteller om barndoms-meg med mest infantil glede. Et klassisk eksempel på en historie som har fått eget liv uten at det egentlig er fortjent.

Nei, gjorde du det, jubler folk og klapper i hendene – som om jeg fortsatt er en spedunge, som når som helst kan finne på å glefse over tilfeldig forbipasserende. Historien er morsom for de som kjenner meg, fordi det høres ut som noe jeg aldri ville gjort. Jeg var et fredelig barn. Dro aldri katten i halen, lagde lite kvalm. Og bortsett fra en og annen lugge-bonanza med min søster havnet jeg aldri i bråk. Jeg gjemte meg under bordet i klasserommet når guttene bråkte og jeg foretrakk ofte mitt eget selskap*, framfor vill lek.

Men så beit jeg altså tannlegen.

Jeg lar mamma fortelle, for hvis jeg skal gjøre det blir historien mye kjedeligere. Både fordi jeg er utrolig dårlig til å fortelle historier (min forse er å skrive), og fordi jeg tar med hendelsesforløpet sånn som det faktisk var.

Mens mamma får meg til å høres ut som et rabiat lite naturbarn, en Mowgli sugd inn i sivilisasjonen, er sannheten en ganske annen. Jeg skulle borre to hull (uten bedøvelse), hadde hatt munnen åpen i noe som føltes som en uke og var sliten i kjeven. That’s it. Dessuten beit jeg ikke så voldsomt, jeg bare lukket munnen litt hardt. Over en lateksbekledd tannlegefinger.

Han tok det med humør. Jeg fikk en pause, amalgam og en plastleke og mamma en historie. Siden har jeg aldri hatt hull i tennene.

*Ja, dette sa jeg faktisk i fullt alvor, sju år gammel. Snakk om å være ufyselig veslevoksen!

  1. #1 by Runnergirl on oktober 15, 2011 - 10:06 pm

    Jeg gjorde det samme, men jeg var 18 år og skulle operere ut en visdomstann. Tannlegen skulle berolige min tannlegeskrekk, og sa ja, nå er bare å bite tennene sammen», og instinktivt gjorde jeg det. Jeg er jo en lydig pike;)

  2. #3 by koffeine on oktober 16, 2011 - 7:34 am

    Hihihi.

  3. #5 by Mammadamen on oktober 17, 2011 - 7:04 am

    Det er fint å la de man er glad i få historier å fortelle:-)

    God uke!

  4. #6 by Glamourlegen on oktober 17, 2011 - 7:11 pm

    Ditto ditto. Jeg var også et englebarn (helt til jeg flyttet utenlands tidlig i de tyve og gikk helt bananas og nøøøt å fortelle min nevrotiske far at nei, jeg hadde ikke lest den helgen, for jeg hadde bare vært ute på byen. Detaljer om hvor mange senger jeg ramlet inn og ut av sparte jeg ham for). Og jeg var også en biter. Da jeg var fire bet jeg et annet barn i hånden (det ble BLOD). Ikke peiling på hvordan det gikk til, men det er faktisk veldig godt å bite hardt i ting.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: