Twosome, threesome, lonesome

Hvordan går det med trekantdramaet?
Jeg har fått uventet besøk av en god venninne, hun sitter i sofaen og spiser muffins, rester fra bursdagen min. Det er særs hyggelig og alt kjennes litt som før, selv om både nye og gamle ting er på gang.
Jeg tror ikke det er et trekantdrama hvis ingen vet om det utenom meg.
Et poeng. Venninne strekker seg etter glasset på bordet.
Men du vet, jeg har ikke dårlig samvittighet. Jeg skylder ingen av dem noe. Selv om Soundgarden… Ja hvis vi begynner å treffes litt mer, snakke litt mer… Vi har aldri snakka om oss. Vi tar det rolig. Og det er greit, men det kjennes ikke som et forhold ennå. Jeg lepjer i meg lunka te, mens jeg får flashback til natta før og umiddelbart gåsehud. Dark deeds. Jeg trekker i grenserermene. Kanskje er det bare litt kaldt her inne.
Nei, jeg skjønner det. Det er din greie. Du trenger ikke å føle deg kjip heller. Jeg vet ikke hvilken lykkestjerne jeg sto under da vennskap ble delt ut. Det er ingen som dømmer.
Og jeg greier bare ikke la være å ha sex med… He’s coming AT me, liksom, og da blir jeg bare heeeelt tussete. Jeg kan ikke forklare det engang.
Det er noe med den tiltrekningen mellom dere…
Ja, det er sjukt. Og jeg er ikke forelska, jeg kjenner det. Men jeg vil ha ham, liksom, det er som en reell fysisk avhengighet. Jeg er ikke narkoman, men det er på samme måten. Jeg kan slutte, helt til jeg får tilbudet. Da sklir jeg utpå igjen. I går hadde jeg en orgasme som varte i ti minutter. Jeg tror jeg er redd jeg ikke skal få noe lignende med noen andre. Jeg vet jeg må kutte ut. Men det er så vanskelig. Han er mitt absolutt svakeste punkt. Og han vet det ikke engang.

-Det er vel kanskje like greit, kommer det tørt fra min venninne.
Vi ler.
Og du finner ut av det. Hun høres nesten sikker ut, og jeg tror i akkurat det øyeblikket at mitt selvkreerte guttedrama løser seg til alles tilfredsstillelse. Jeg har jo allerede fått min.

,

  1. #1 by sukkerspinnet on september 28, 2011 - 7:28 pm

    «Og jeg er ikke forelska, jeg kjenner det. Men jeg vil ha ham, liksom, det er som en reell fysisk avhengighet. Jeg er ikke narkoman, men det er på samme måten. Jeg kan slutte, helt til jeg får tilbudet.»
    Jeg vet hvordan det er. Og det er på ingen måte noe digg. Jeg har sluttet mange ganger. Men så kommer tilbudet. En tilbakevendende avhengighet. Vennene mine mener det er mer drama og forvirring enn det er verdt. Det mener jeg også. Helt til han dukker opp igjen.

    • #2 by slikejenter on september 29, 2011 - 7:49 am

      Jeg har prøvd, men ikke hardt nok, åpenbart. Men jeg øver meg for tida, på den samtalen som jeg vil burde tatt for to år siden. Så får vi se hvordan det forløper.

  2. #3 by AM on september 29, 2011 - 9:55 am

    10 minutter?? Det er noen som har det!😀

    • #4 by Maria on september 30, 2011 - 1:09 am

      Enig! Herlighet…

      • #5 by slikejenter on september 30, 2011 - 8:00 am

        Haha! Ja, jeg hadde ikke stoppeklokke, så kanskje min nordnorske hang til å overdrive spiller litt inn her. Men vi snakker lenge😉

    • #6 by Alt godt on september 30, 2011 - 8:03 am

      Jepp…😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: