Å stå på egne bein

En gang da jeg var kanskje seks år rømte jeg hjemmefra. Jeg og søster hadde fått nok av hjemmets åk. Vi ville ut og smake på friheten. Etter middag, da stillheten hadde senket seg i huset fant vi ut at tiden var inne. Vi dro på oss cherrox-støvlene, snek oss ut døra og løp jublende langs veien, vekk fra hjemmets lune rede. Vi hadde unnsluppet! Vi var frie, alene i verden! Vi fniste og lo. Men hvor gikk så ferden?

Til dagmammen vår som bodde femhundre meter unna. Hun ble litt overrasket over at vi plutselig troppet opp på døra, begge iført røde strømpebukser, stripete gensere og blå cherroxer. Men hun var kvinne nok til å ta asylsøknaden på strak arm. Hun slapp oss inn og sjenket saft. Vi snakket om livets urettferdigheter og hva søsteren min hadde lært på skolen. Vi fikk mer saft og var såre forøyde der vi satt i stua hennes og gnagde på hver vår mariekjeks. Det måtte være slik det var å være voksen og selvstendig.

Ikke fryktelig lenge etter så vi foreldrene våre nærme seg. Vi skjønte at spillet snart var over og fnisende gjemte vi oss inne i loftsgangen. Vi skulle kjempe til siste slutt!

Jeg kan den dag i dag ikke huske hvorfor vi rømte, men frihetsfølelsen jeg kjente i det barnebeina mine labbet bortover hovedveien (samt tryggheten i å holde hånda til storesøster) tar jeg fram og kjenner på stadig vekk. Å stå på egne bein har for meg har alltid hatt et preg av røde strømpebukser og blå cherrox-er.

,

  1. #1 by Kamelryttersken on september 15, 2011 - 1:16 pm

    Nice🙂

  2. #3 by Siven on september 15, 2011 - 1:46 pm

    Hos meg har det alltid hatt smak av sjokoladekake til frokost.😀

    • #4 by slikejenter on september 16, 2011 - 11:22 am

      åja… eller til middag!😀

  3. #5 by laipai on september 15, 2011 - 6:27 pm

    Hahaha,herlig😀

    • #6 by slikejenter on september 16, 2011 - 11:26 am

      🙂 Velkommen hit, forresten!

  4. #7 by Lektorspire on september 18, 2011 - 9:05 am

    Takk for at du skriv så fine, morosame og kort og godt fantastiske tekstar!

    • #8 by slikejenter on september 19, 2011 - 6:23 am

      Og takk for at du sier det! Så hyggelig🙂 Velkommen hit!

  5. #9 by Mammadamen on september 18, 2011 - 5:18 pm

    Har vært på rømmen selv;) Herlig følelse!

    • #10 by slikejenter on september 19, 2011 - 7:11 am

      hehe, ja det er kanskje noe de fleste gjør i løpet av livet? Så er det vel ikke lengden på flukten som teller, men at man gjør det🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: