Den som holder vann

Jeg fortalte min nye flamme, Soundgarden* om Haiketeorien for å oppmuntre ham i letingen på … ja, det kan være det samme. Vi satt og tyllet i oss kaffe på Nighthawk Diner (min yndlingsplass å gjøre nettopp dèt på) en kveld. Han nikket og smilte, lugn og fin som han er. Joda, mente han, haiketeorien var oppmuntrende. Så blir det stille. Før han sa:
-Men det er jo egentlig ingen teori, da. Det mangler på en måte en komponent eller to.
-Hetser du teorien min?
Han lo. -Nei, men det er litt enkelt, er det ikke? Litt som å si at det blir bedre? Som kan være sant, men jeg vet ikke om det kvalifiserer til å være teori.
-O Ye of Little Faith, tenkte jeg. Og trøstet meg med tanken på at det fins en annen teori. Som kanskje ikke er min, men som kan testes og som stemmer hver gang. Jeg kunne ikke skryte av den til Soundgarden, siden det handler om kjærlighet. Og kjærlighet et ikke et ord man nødvendigvis bør bruke på tredje date hvis man har lyst på en fjerde.

Den er utviklet for alle som lurer på om det er kjærlighet de føler (eller i alle fall intens forelskelse, som egentlig er to forskjellige ting. Men drit i det, da)

Den er ganske enkel. Still deg selv spørsmålet: Gjør det vondt? Ikke tanken på han eller hun fantastiske som gjør at du fniser hysterisk bare du sier navnet. Men gjør det vondt når du tenker at den personen kan bli borte? Ville det ført til reell smerte at flørten din flørtet med noen andre?

For meg som har datet og klint og flørtet meg gjennom … ja, jeg må nesten bruke ordet horder av gutter og menn (guttemenn) er dette til stor hjelp. Jeg sliter nemlig med å avslutte ting. Jeg har dratt ting ut unødvendig lenge fordi jeg ville være sikker, se hva som skjer, prøve litt til. Og det er faktsik ganske slemt, jeg vet for noen gjorde det mot meg en gang. Men nå, etter at en venninne introduserte meg for denne tankegangen er det lettere. Jeg kjenner etter: Blir jeg glad når han ringer? Smiler jeg når jeg snakker om ham? Men viktigst: Ville det vært kjipt hvis han bare ble borte? Og da mener jeg ikke sånn æsj, der fikk egoet seg en trøkk 16. Men en skikkelig faen, jeg savner ham-følelse.

Jeg lover: Denne er vanntett.

*Historien bak navnet Soundgarden er langt og ganske kronglete. Nei, den er ikke så lang, og egentlig basert på jentelogisk deduksjon, men jeg kan nesten ikke fortelle hva, for da kunne jeg like gjerne klatret opp på taket og BRØLT ut navnet hans.

  1. #1 by Rullerusk on september 7, 2011 - 7:40 am

    En veldig bra test. Men desverre ikke alltid like lett å skille mellom hva som er reelt savn og hva som er redsel for å være alene osv.. Det kjennes jo ofte så kjekt å ha noen, selv om det kanskje ikke er The One.
    Jeg har også veldig lett for å tvære ting ut. Blir gjerne i dødfødte forhold i månedsvis bare fordi jeg føler meg forpliktet til å prøve litt til og litt til når jeg først har blitt sammen med noen. I det verste tilfelle var jeg sammen med en fyr som egentlig vel bare var en rebound-type jeg hadde null til felles med i halvannet år. Gudene vet hva jeg tenkte på. Men for meg så holder ikke «Dette funker ikke» som grunn til å slå opp. Jeg må være drittlei hele fyren og virkelig ha kjørt ting fullstendig til helvete før jeg har vett på å komme meg ut. Men nå som jeg endelig har funnet mannen i mitt liv og skal gifte meg og greier, så er kanskje det en god egenskap å ha?
    Oops, lang kommentar dette her. Ville egentlig bare si at jeg vet hva du snakker og ønsker deg veldig lykke til med datingen!🙂

  2. #2 by slikejenter on september 7, 2011 - 8:09 am

    Lange kommentarer er da bare fint🙂 Joda, man skal ikke undervurdere ønsket om å ikke være alene. Men jeg er konstruert sånn at hvis jeg ikke er forelska i en fyr, eller på vei til å bli det, så irriterer han meg veldig fort. Og da foretrekker jeg mitt eget selskap framfor å date en fyr jeg egentlig ikke DØR etter å treffe. Men for all del – jeg har tværa det ut ved noen anledninger jeg også, men jeg har blitt flinkere til å kjenne på magefølelsen og stole på at det jeg kjenner ganske tidlig sannsynligvis stemmer. Er du ikke eksaltert etter tre dater, nei så er det små sjanser for at du blir det etter 14. Også er det litt slemt også, og fortsette å være sammen med noen som vil ha deg, men som du bare er sånn måtelig begeistra for. Hvis det ikke er THE SHIT, nei så vil jeg heller være foruten🙂

    Så fint at du har funnet mannen i ditt liv!🙂 Lykke til med bryllupsplaner.

  3. #3 by sukkerspinnet on september 7, 2011 - 2:16 pm

    Nå ble jeg brått veldig nysgjerrig på historien bak navnet.😛

    Den testen funker. For av og til, når jeg kjenner etter, så er det kun egoet som bryr seg. Eller så er jeg rett og slett irritert på måten ting ble gjort på, og det er på ingen måte det samme som å SAVNE noen.

    • #4 by slikejenter on september 8, 2011 - 7:36 am

      Ikke sant. Den er vanntett🙂

  4. #5 by Randi on september 7, 2011 - 3:59 pm

    Ja, det gjør vondt…

    Btw.. Elsker bloggen, er helt hekta…

    • #6 by slikejenter on september 8, 2011 - 7:37 am

      Tusen takk og velkommen hit🙂

  5. #7 by Kamelryttersken on september 7, 2011 - 5:10 pm

    Hel ved med andre ord🙂

  6. #9 by Morild on september 8, 2011 - 11:01 am

    Du skriver fenomenalt bra, det er en STOR fornøyelse å følge bloggingen din🙂🙂

  7. #11 by Frøken Gisse on oktober 18, 2011 - 2:11 pm

    Måtte inn å lese om Haiketeorien din nå og den slo meg at den er helt lik min egen teori, som jeg i grunn ikke har noe navn på =P Det var nemlig akkurat slik jeg tenkte etter å ha gitt opp forrige hankjønn. At man er et hannkjønn nærmere å finne drømmemannen =)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: