Balsam for sjelen

En av mine favoritting i ferien er å lese bøker. Jo flere, jo bedre. Det å kunne uforstyrret grave seg ned med en roman og samvittighetsløst drite i alt og alle er en sjelden luksus.

En sommer for noen år siden var jeg på fysisk og sjelelig restitusjon i Syden. Jeg skulle slikke sårene mine i varmen, og sammen med en venninne satte jeg kursen sørover. Vi hadde lånt en leilighet på det dølleste feriestedet du kan tenke deg. Dagene våre besto av gode frokoster, søvnige dager på stranda. Rolige kveldstimer på terassen. Samtaler. Men hele tiden: Bøker. Jeg leste åtte bøker den ferien. Jeg slukte dem, og de fikk meg til å glemme, le og gråte.

Den ferien er det nærmeste jeg har vært et sanatorieopphold. Det var hardt tiltrengt.

Kjedelig? På ingen måte. Denne ferien har jeg hatt et par riktig fine leseopplevelser, og jeg vil dele dem med dere.

Den første kjøpte jeg etter anbefaling fra den hyggelige damen på ARK. Jeg spør aldri om hjelp, men hun var så hyggelig og plutselig var det naturlig å be om et forslag. Hun nevnte flere bøker, ingen tiltalte meg. Plutselig sier hun: -Jo, denne! Den elsket jeg da jeg var yngre. Og hun ga meg

Jeg har ikke lyst til å si så mye om den egentlig, men noen ord kan jeg saktens gi, selv om de ikke kan yte boka rettferdighet.

Den handler om Howard Roark. Han vil bli arkitekt og nekter å inngå kompromisser for å nå målet. Holdningen hans gir ham få venner, men desto flere fiender, og historien om kampen hans er fascinerende, medrivende, opprørende og tankevekkende. Forfatteren, Ayn Rand, var en sterk tilhenger av individualismen – i motsetning til kollektivismen. Og selv om jeg i utgangspunktet ikke helt vet hvor jeg står i så måte, grep jeg meg selv i å tenke over hvordan jeg lever mitt liv, hvilke valg jeg tar og hvorfor. For meg handler romanen om å gi slipp på frykt og gjøre det som er riktig for deg. Ikke for foreldrende dine, ikke for sjefen din, men for deg – alene.

Språket gjorde meg vill av glede. Les den. På engelsk.

Oi. Det var så langt at det bare blir et boktips i dag. Men det er et godt et!

  1. #1 by Kamelryttersken on august 12, 2011 - 6:39 pm

    Leste om Ayn Rand på Wikipedia for en stund siden og fikk ikke noe stort behov for å forfølge den tråden. Men kanskje nå, selv om lista over gjerne-vil-lese-bøker er lang som et ondt år, og pensumbøkene ligger i høye stabler rundt forbi i heimen

    Akkurat nå er det Ottar Brox, «Jeg er ikke rasist, men…» fra 1991 som ligger og skal leses. På nytt. Leste den på -90tallet og tror den har mye å gi også i dag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: