Selvutvikling

Jeg er, som før nevnt, ingen spesielt raus person. Særlig ikke mot ekser og eks-interessenter. Det er min overlevelsesstrategi. Jeg diskuterer gjerne hvorvidt den er god eller ikke (mest sannsynlig ikke), men siden det tar tid å lære en gammel hund (meg) nye triks (tilgivelse), så aksepterer jeg at det er meg.

Uansett.

Ikke før hjertet mitt ble grusa av han nye fikk jeg en e-post fra en eks. Vi har hatt kontakt i all vennskapelighet en stund, og selv om han innimellom føler behov for å si at han savner meg er ikke det noe jeg henger meg opp i all den tid han har fått ny kjæreste. I e-posten kunne han fortelle at han:

a) har mye å gjøre som vanlig (kan jeg bare si at jeg er så LEI av å høre at folk har det travelt? Hva skjedde med oppdateringer? Alle har det travelt. Alltid. Jeg driter i alt det som er det samme. Fortell meg noe jeg ikke vet, goddamnit). Og

b) han skal gifte seg.

Det var jo litt… rart. Nå er det jo ikke slik at jeg selv ønsker jeg kunne gifte meg med ham. Men, for en nydumpa dame er det lite som er så demoraliserende som å høre hvor sinnsykt lykkelige og etablerte alle andre er. Særlig ekser.

Jeg tenkte å la være å svare, eventuelt go ironic. Men så ombestemte jeg meg. Kanskje jeg skal prøve å unne ham dette? Jeg var jo på et tidspunkt veldig glad i ham. Som tenkt så gjort. Jeg tok the high road. Gratulerte – med utropstegn. Og spurte til og med når bryllupet skulle stå. As if I give a shite. Men det hjalp litt. På samme måte som det hjalp litt å sende en voksen mail til «han nye» (ok, heretter «han gamle») og si at jeg fikk sånn pænnik da jeg så ham på søndag at jeg ikke greide å si hei. Men at jeg sikkert kommer til å gjøre det neste gang.

Imponerer jeg noen med dette? Jeg imponerer meg selv, i alle fall. Jaggu.

  1. #1 by Guro on mai 25, 2011 - 7:45 am

    Jepp, du imponerer meg🙂
    Og det er ingen gang alle andre virker så lykkelig som når man har det dritt selv…rart i grunnen, iom at jeg i de fleste andre situasjoner ser de jeg asosierer meg med, framfor de som er helt annerledes enn meg. Nuvel; imponert, og blir enda mer imponert om du faktisk får til å si hei neste gang du støter på «han gamle».

  2. #2 by Astarkvedja on mai 25, 2011 - 8:33 am

    1 stk. imponert Astarkvedja – check!

  3. #3 by Tenkerbell on mai 25, 2011 - 9:35 am

    Du er flink! Og tøff! Og jeg kan garantere at jeg ikke hadde vært like god🙂

  4. #4 by koffeine on mai 25, 2011 - 10:23 am

    Jeg er imponert!

  5. #5 by Grace on mai 25, 2011 - 10:25 am

    Jeg er imponert! Og slett ikke sikker på om jeg selv hadde klart å vise samme storsinn. Lurer derfor på: trumfer følelsen (jeg regner med) man får av Voksen Handling, den følelsen av, hmmm (leter etter passende ord): lett avsky som ellers dominerer? Uansett: bra gjort!

  6. #6 by smgj on mai 25, 2011 - 11:21 am

    Flinkis – og ettersom du er ferdig med fyren – og ikke vil ha han tilbake… så er det vel like greit å unne dem hverandre (den doble meningen i dette utsagnet er intensjonell).😉

    PS – jeg tipper at det han savner er mest de færre forpliktelsene fra dengang da…??? Får man håpe – for brudens del iallfall.

    Vel – for min egen del får jeg si at jeg ikke savner Xene, men det hender jeg er irritert på min nåværende og savner bekymringsløsheten fra forgagne tider… Men det er på samme måte som man drømmer om å hva man skal gjøre dersom man vinner storgevinst i lotto. Et gøyalt tankeeksperiment, men jobb og månedslønn er mer stabilt å bygge livet på.

  7. #7 by Siven on mai 25, 2011 - 12:42 pm

    Helt klart flink!

    Jeg klarer ikke være voksen jeg. Jeg klarer bare være stille. Det beste jeg kan få til er «Ja og ha» på «vennlige» spørsmål fra x’ene.

    Men så sniker det seg inn ett litt bittert «hva var det egentlig du ville?», eller «Var det noe spesielt?». Da er jeg avslørt.

  8. #8 by Anders on mai 25, 2011 - 2:00 pm

    Du imponerer! Det gjør vondt å løfte seg selv opp etter hjerterøttene. Jeg har gjort det og gjør det fortsatt, så jeg vet. Men det er verdt det, hvert grann!

  9. #9 by Alt godt on mai 25, 2011 - 3:08 pm

    Du imponerer meg. og så får eg lyst til å holde litt rundt deg, og minne deg på at det kjem til å gå bra. For det gjer det, kjære du.

  10. #10 by Linn on mai 25, 2011 - 5:31 pm

    Du skriver så sårt, men morsomt, om noe som er så vanskelig. Jeg må smile når jeg leser tekstene dine, og tar meg selv i tenke at du minner meg om meg selv:)Du kommer til å komme over dette her. Uheldigvis er det ikke bare bare å finne den store kjærligheten. Jeg heier på deg!

  11. #11 by mirakel on mai 25, 2011 - 7:37 pm

    Du imponerer alltid meg!😀 Vet hvor vanskelig det er å unne folk den lykken man egentlig kunne tenkt seg mer selv, så det der er sterkt gjort.🙂

  12. #12 by Maria on mai 27, 2011 - 7:53 am

    Du er så imponerende atte fy. Hurra😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: