Matter out of place

Hjertet mitt er på utsida. Det er ikke så mye inni det akkurat nå, så kanskje det ikke gjør noe. Men utenpå er det rått. Jeg orker ikke folk, jeg orker ikke fyll, jeg orker ikke fredag.

Jeg har kjærlighetssorg, og som Leonard lærte oss – det fins ingen kur mot slikt.

Jeg hater ham som gjorde dette, og jeg kjenner en grådig fryd hver gang jeg forestiller meg skotuppen min fly inn i ansiktet hans. Jeg håper han på et eller annet vis bare kan forsvinne fra jordens overflate. Er du kjip mot meg skal du faen få betale for det. Jeg vet jo rasjonelt at det ikke er fordi han ikke liker meg, og han sikkert har det litt vondt han også, men det driter jeg i. Han har ødelagt mai. Han har ødelagt våren min. Den skulle være så fin. Jeg hadde planlagt å svime rundt, vinden i håret, sola i hjertet, forelska og alltid på vei. Nå vil jeg bare hjem, under dyna, jeg orker ikke alle de blide folka rundt meg.

Jeg er hjemme og det hjelper bare litt. Jeg griner til det er slutt og sitter apatisk foran tv-en. Det går sikkert over. Jeg har vært med på dette (mange ganger) før. Men kanskje det ikke går over. Kanskje hjertet mitt er slitent? Kanskje det ikke orker mer? At det banker nok til å gå på jobb, gå på trening, le med vennene mine. Men at det bare ikke blir noe mer enn det?

Jeg passer ikke noe sted.

,

  1. #1 by astarkvedja on mai 20, 2011 - 9:52 pm

    Jeg har ikke noe mer fornuftig å komme med enn dette:

    Elvis Costello – I want you

    Kelis- Caught out there (a.k.a I hate you so much right now)

    Goo Goo Dolls – Iris

    Velvet Underground – Who loves the sun?

    Bruce Springsteen – For you

    Queen – Save me

    Lou Reed – Sad song

    Veronica Maggio – Dumpa mig

  2. #2 by Elisabeth on mai 20, 2011 - 10:01 pm

    Klem. Kjempeklem. Te. Kaffebaileys. (Ingen kloke ord eller smarte kommentarer.)

    Klem igjen.

  3. #3 by mirakel on mai 21, 2011 - 8:29 am

    Som de to over her sier, det er ikke så mye fornuftig å si om kjærlighetssorg. Men jeg har lyst til å si at jeg er stolt over deg, at du åpnet hjertet ditt igjen. Jeg har lest om forelskelsen med sjalusi, rett og slett fordi jeg selv er redd for at jeg ikke får til å bli forelska igjen. Du klarer dette også, det vet jeg. Du reiser deg igjen, og da skal jeg stå og klappe for deg. Du fortjener det beste, og akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne gitt deg en klem på ordentlig.

    Klem

  4. #4 by Siven on mai 21, 2011 - 1:56 pm

    Det at det gjør vondt viser at du kan og at du er ok. Det viser at det en gang vil bli rett og at du finner ditt sted.

    Kjærlighetssorg er dritt. Lei for at det ikke fungerte. Neste gang kommer, det lover jeg.

  5. #5 by Luvisen on mai 21, 2011 - 2:44 pm

    Jeg føler deg! Min vei til recovery ble Dr. House og Dexter. Se hevnfilmer. Hjelper!

  6. #6 by Frøken Hamilton on mai 21, 2011 - 4:04 pm

    Synes det var veldig leit å lese dette.

    Mine strategier for å komme seg gjennom den første aller jævligste tiden etter et breakup: vaske rommet til fingrene blør, rydde og sortere i alle skuffer og skap, løpe/trene/gå tur/hard styrketrening til du stuper av trøtthet,drikke kamomillete før sengetid.
    Spise sunt, ta vare på hud og hår,skjemme seg bort med dyre klær, frisørbesøk og andre affordable luksusting.
    og husk at du har lov til å ringe venninnene til alle døgnets tider. Eller du kan stenge deg helt inne. Det har jeg ofte gjort.

    Du kommer til å komme deg gjennom dette. Garantert.

    Klem!

  7. #7 by Frøken Drageånde on mai 21, 2011 - 6:37 pm

    Føkk.

  8. #8 by Glamourlegen on mai 21, 2011 - 10:32 pm

    Sier som Astarkvedja i forrige post – if you can´t be happy, be trigger happy.

    Har gått gjennom dette flere ganger enn jeg har tall på (og orker å telle etter, au!), og er venn i nøden for lillesøster som går gjennom sin første Store Sorg akkurat nå, og hater alle forleska par i Oslo med henne akkurat nå.

    Jeg kjenner deg ikke i det hele tatt, aner ikke hvem du er eller hvordan du ser ut (annet enn at du er kort som meg og synes støvletter er noe drit), men har for å være ærlig vært litt bekymret i det siste fordi tonen i innleggene dine har vært litt mørkere.

    Jeg vet at lite hjelper nå, og at du kommer til å dra deg selv opp etter bukseselene (eller bh-stroppen) snart, ihvertfall på internetten, men føler med deg, og alt jeg kan si er Det. Blir. Bedre.

    Er 31, og du er vel litt yngre (?), og for meg var livet en sammenhengende berg-og-dalbane i tyveårene (med hovedfokus på dal), og Mannen traff jeg da jeg nærmet meg 30. Skal avholde meg fra å fortelle hvor bra det kan bli (både fordi det ikke hjelper akkurat nå, og fordi det ikke er sååå mye å skryte av – hverdag er hverdag selv om man planlegger bryllup; den indre usikkerheten og demonene tar aldri fri).

    Men. Fra en med lang og bitter (!!) erfaring. Det blir bedre. Pust med magen, gjør fine ting, tillat deg å hyle inn i en pute i fosterstilling på stuegulvet om du trenger det (har selv forøvrig kommet med primalskrik gjentatte ganger i bilen, det hjelper. Litt.)

    Og luft driten din her. Ut med det. Hvis du orker. Offentlig og åpent og intimt, men anonymt likevel. Det er plass til deg her, og du passer her.

    Synes alle de andre over her sa det bedre, for de brukte færre ord. Uansett, du ruler, og det blir bedre, og livet går videre. Heia!

    p.s hvis du virkelig vil rulle deg i hjerte-smerte, this one goes out to you: http://www.youtube.com/watch?v=NHOf3s70w-c

  1. Om recovery | Luvisen lager blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: