Gamle hunder og nye triks

Vi vanemennesker liker forandring dårlig. Vi begynner med høyre fot, gnager i oss de samme sjokoladen, den samme tacoen hver fredag, vi bestiller det samme i baren og forteller de samme historiene. Vi vanemennesker liker dessuten dårlig brudd i rutinen.

Derfor er det vanskelig å slutte å bite negler, begynne å trene, la vær å kjøpe billige topper på HM man egentlig ikke trenger.

Jeg ler når jeg er nervøs. Jeg vitser når samtalen blir for alvorlig. Jeg trekker på skuldrene og kneiser med nakken når noen egentlig sårer meg. Jeg tenker det er meg, ikke ham. Selv om han har sagt det ikke er sånn. Jeg er utålmodig og vil at ting skal skje fort. Jeg sier jeg forstår, når jeg egentlig bare ønsker at jeg gjorde det.

Det er ikke så lett å forandre seg, selv om jeg vet jeg trenger det, ikke bare for ham, for oss, mest for meg. Så jeg prøver å si hvordan jeg har det. Du virker så tøff, sa han. Som om ingenting går inn på deg. Men sånn er det kanskje ikke. Nei, jeg er ikke så tøff. Men jeg er ganske modig likevel.

,

  1. #1 by Kristin on mai 2, 2011 - 10:09 pm

    Takk for dine ord her inne. Vi er to sjeler i en tanke. Jeg går også gjennom en liknende prosess, og har funnet stor trøst i det du skriver.
    Jeg er selv i et synkende skip, men ser at dere har kommet over i livbåten. Jeg har troen på dere! Jeg aner nemlig at dere vil hverandre og tosomheten vel.
    Lykke til.

    • #2 by slikejenter on mai 3, 2011 - 1:14 pm

      Så fin du er🙂 Godt å vite at man ikke er alene. Jeg håper at vi er i livbåten, vi prøver i alle fall å karre oss oppi. Vi snakker sammen. Det hjelper. Og vi vil hverandre veldig vel🙂 Lykke til, du også.

  2. #3 by smgj on mai 3, 2011 - 6:09 am

    Det modigste man gjør er å stille seg sårbar. Og ja, det er vondt å bryte fastgrodde mønster. Ikke bare fører vanen en tilbake i de samme sporene – tryggheten er også der man er kjent.

    Men er man to som virkelig vil, og begge legger en god porsjon raushet til (for begge vil snuble, mer enn en gang før nye stier er tråkket til), så kommer man langt.

    • #4 by slikejenter on mai 3, 2011 - 1:13 pm

      Kloke ord. Jeg har ikke engang tenkt på mine egne (ganske så faste)mønstre fra før, men jeg har en god del av dem jeg også. Bare det å bli litt mer bevisst på destruktive tankemønstre tror jeg vil hjelpe mye. Og det gjelder ikke bare i forhold til denne mannen, men også i andre situasjoner.

  3. #5 by Siven on mai 3, 2011 - 12:00 pm

    Har funnet at det hjelper å stoppe opp, tenke over hva jeg gjorde sist (og som ikke førte med seg lykke) og så gjøre noe annet.

    En får ikke nytt resultat ved å gjøre det samme.

    • #6 by slikejenter on mai 3, 2011 - 1:11 pm

      Word! Jeg prøver dette nå, så får vi se hvor det bærer hen. Skal ikke skorte på vilje, i alle fall🙂

      • #7 by Siven on mai 3, 2011 - 9:32 pm

        Er del av lignende prosjekt selv for tiden. Jobber hardt med impulsene…

        Det er fryktelig vanskelig å bryte handlingsmønster altså, men tror det kan gå hvis en er motivert.🙂

  4. #8 by Frøken Hamilton on mai 5, 2011 - 6:13 pm

    Åhh..Jeg bare slutter meg til alt det de andre har sagt før i denne tråden. Og jeg kjenner meg så igjen i det du skriver selv. For jeg er også sånn. Man skal for all del ikke gjøre seg sårbar, ikke innrømme noe først, ikke trenge noe/noen. Men det gjør vi alle!
    Jeg har aldri tort å si «jeg liker deg/trenger deg» til noen før jeg var på sikker grunn. MEN denne våren så sa jeg det. Og vant masse på det!🙂 Så våg å gjøre deg liten, våg å vær ærlig. LYKKE til.. Sender en virtuell klem🙂

  5. #9 by sukkerspinnet on mai 10, 2011 - 4:40 pm

    Er ikke alltid så lett å vise at man ikke er så tøff. Du er tøffest når du tør å ikke være tøff. (Ga det mening?)❤

  6. #10 by Ulrikke on mai 15, 2011 - 5:34 pm

    Jeg ler også ofte nervøst, når jeg egentlig synes at noe er kjempevanskelig. Og jeg synes selv det er så tydelig, at jeg tror at folk forstår hvordan jeg egentlig har det/tar det. Så kommer de kanskje senere og sier «du virker som du er likegyldig til alt», og jeg tenker hææ, jeg er ikke likegyldig til noe som helst. Jeg føler faktisk så mye at jeg oftest synes andre mennesker bør bli skånet for det. Mellommenneskelig kommunikasjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: