Det du bærer på

Jeg har tenkt en del på dette med bagasje i det siste. Venninna mi hadde bursdag nylig, og fikk en neongrønn, mellomstor koffert i gave. En sånn koffert som skiller seg ut i mylderet av svart svart med røde sløyfer på bagasjebåndet. Passe stor, lett å finne før du triller den med deg, løpende på vei til flytoget.

Men så er det den andre typen bagasje. Den du bærer med deg. Den som ikke er summen av det du ikke greide å legge igjen hjemme, men den du aldri kan legge igjen noe sted, summen av alle erfaringene, den bagasjen som gjør deg til den du er.

Dette blir et sånt innlegg, ja.

Jeg anser meg selv som ganske heldig. Vel har jeg vært gjennom min andel greier. Familiegreier, guttegreier, jobbgreier. Ting som har gjort meg fortvilt, til tider deppa, men stort sett ikke så mye utenom det vanlige. Alle har sitt. De heldige få som unngår livets store nedturer har jeg vel knapt møtt. Jeg har blitt eldre og kanskje ikke så mye klokere, men en god del tøffere. Og bagasjen er den samme, den har blir litt tyngre med årene, men ryggen min blir sterkere, den også.

Bagasjen min har gjort at jeg tenker på bestemte måter. Sånne tankemønstre er ikke så lett å endre. Jeg er for eksempel veldig vàr overfor gutter som trekker seg unna. Det forbinder jeg med feighet og manglende interesse. Da går jeg helt i vranglås og gråter og raser og dumper vedkommende før de får sagt så mye som ‘pause’. Jeg blir bitter og tar dem aldri tilbake når de har tenkt seg litt om og ombestemt seg.

Så da da han nye nærmest umerkelig begynte å trekke seg unna meg skulle det ikke mye til før jeg stupte rett ned i kjelleren og ble der. Han liker meg ikke. Han vil ikke ha meg. Da vil ikke jeg ha ham. Bort, bort, bort. Da han plutselig dro fra byen uten å snakke med meg gråt jeg i to timer.

Jeg har en venninne som kjenner oss begge. Da jeg fortalte hva som var i ferd med å skje sa hun ikke dump ham, kjære deg. Hun sa han har en del greier han sliter med, han også. Kanskje du skal prøve å bryte et mønster her, vente litt, snakke med ham? Det er så rart, når det gjelder gutter er alt svart-hvitt for deg, selv om ingenting ellers er det.

Så gjorde jeg det. Det viser seg at han bærer på en god del mer bagasje enn meg. Mer enn de fleste jeg kjenner. Så vonde ting at jeg nok aldri helt kan forstå. Jeg har problemer med å binde meg, jeg tror kanskje jeg er redd for at folk skal bli borte, sa han så. Og for første gang kunne jeg akseptere at det ikke bare var en tam unnskyldning, men realitet.Jeg vil gjerne fortsette å treffe deg, selv om jeg skjønner at du kanskje ikke har lyst til det nå. I andre enden av telefonen blødde det litt fra hjertet mitt, og jeg kjente at hvis det noengang skulle være verdt å gå i nærkamp med sine egne demoner, måtte det være nå. -Vi prøver, sa jeg. -Jeg har det ikke travelt.

Jeg kan ikke redde ham, han må redde seg selv. Det er hans bagasje, og han må bære den. Men jeg kan jo sakke farten litt og gå i hans tempo et stykke.

  1. #1 by Frøken Drageånde on april 18, 2011 - 12:57 pm

    Så fint innlegg. Lykke til.

  2. #2 by slikejenter on april 18, 2011 - 1:20 pm

    Takk… og takk🙂

  3. #3 by smgj on april 18, 2011 - 3:27 pm

    Jeg håper dere klarer å endre dere sammen, i en takt dere begge kan tåle. Krysser fingre.

  4. #4 by sukkerspinnet on april 18, 2011 - 3:30 pm

  5. #5 by Tenkerbell on april 18, 2011 - 7:16 pm

    Fine🙂

  6. #6 by Maria on april 19, 2011 - 6:07 am

    Krysser det som krysses kan herfra, jeg er glad du brøyt mønsteret!🙂

  7. #7 by Frøken Hamilton on april 19, 2011 - 8:46 am

    Så godt at du gav han sjansen, det tror jeg du har alt å vinne på. Han virker som en veldig fin fyr🙂 God påske!

  8. #8 by slikejenter on april 20, 2011 - 8:56 am

    Takk, fine dere. Vi snakker og jobber med saken, og jeg er blitt min egen heiagjeng fordi jeg prøver å bryte et mønster. Nå har vi snakka litt mer om dette og vi tar en dag av gangen. Han skal prøve å ikke få angst og pustevansker og jeg skal prøve å ikke bli lei meg å stikke. We make such a healthy couple…😉

    Uansett er det fint å ha denne kanalen, og fint at noen leser og forstår. God påske, dere.

  9. #9 by Elri on april 21, 2011 - 3:31 pm

    Wow. Fint innlegg! Så sunt. Og så bra å begynne å se strukturene sine. Det er en virkelig gave, for alle har sine måter å se verden på og beskytte seg selv for virkeligheten, på godt og vondt. Lykke til!

  10. #10 by Sussie on april 23, 2011 - 9:27 pm

    Dette var et fint innlegg.

  11. #11 by Alt godt on april 28, 2011 - 9:03 pm

    Bestemora mi brukte å fortelje meg denne historia når eg meinte at eg hadde det så fælt: «Tenk om du la dine bekymringar og gleder i ein pose, og alle dei andre gjorde det same. Posane vart samla i ein haug, og du fekk velje å ta med deg ein annans pose. Eg trur du ville teke med deg din eigen og tusla derifrå.» Ho hadde rett.🙂 Vi har alle våre greier, og dei må vi prøve å handtere så godt som vi kan.

  12. #12 by elin on mai 13, 2011 - 7:43 am

    Heisann…
    kom over bloggen din gjennom facebook.
    Dette var et rørende innlegg,og det er helt riktig.
    En må prøve å huske det at andre har også bagasjer og forskjellige reaksjonsmønster.
    Så koselig at dere fant hverandre,og sammen kan trå veien og dens utfordrnger.Masse Lykke til.
    klemklem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: