Gammelt vs. nytt

Jeg vet ikke, på en skal fra en til ti, hvor lurt det er å ta en vennskapelig øl med eksen sin. Selv om man er fullstendig uforelska i hverandre. Selv om man for sin egen del er fullstendig forelska i han nye, han høye, han skjeggete, morsomme, fantastiske, han man tenker på 24-7. Men så er jeg kanskje ikke så lur, da.

Jeg befant meg i alle fall i den litt absurde hvordan-går-det-med-deg ex-to-ex-settingen. Det kjentes helt greit. Og underlig kjent. Vi drakk kaffe og hørte på musikk.
-Har du lyst til å se en film? Jeg fikk et brått flashback tilbake til vår første date. Det var kanskje ikke filmen sin skyld, men jeg skyndte meg å si at nei den filmen har jeg sett før.
Og plutselig satt han mye nærmere. Fikla litt på kneet mitt. Det knøt seg i meg. Jeg ble nervøs. Utrygg. Underlig kjent igjen, men ikke spesielt. Jeg ålte meg litt unna og snakket febrilsk om nøytrale ting. Kanskje var det ingenting. Kanskje er jeg innbilsk. Eller kanskje ikke.
-Nå må jeg gå, gjespet jeg, da jeg kjente at nok var nok.
Han fulgte meg til bussen, og jeg kjente jeg ble trøttere og trøttere for hvert skritt.
Jeg ga ham en klem og han sa vi måtte gjøre det igjen. Jeg tenkte vi skal aldri gjøre det igjen.

På bussen våkna jeg og ringte til han nye. Sa at jeg dro hjem, men at jeg ville se ham snart. I morra kanskje. Hvis han ville. Det ville han, og jeg hørte han smilte gjennom telefonen.

Han nye ser på meg med snille, mørke øyne og jeg vet at det er der jeg skal være. Jeg har lyst til å krølle meg inn på innsiden av ham. I stedet legger jeg meg i fanget hans, mens han stryker på meg, ser på meg, kysser meg. Og selv om det kribler i magen er det helt trygt.

,

  1. #1 by smgj on februar 15, 2011 - 8:26 am

    «Gamle» er farlige fordi de er så velkjente at det nesten er som å ta på seg den gamle, loslitte favorittjakka «bare fordi man er så vant med det» i stedet for den snertne, nye, fina kåpa. You see? Man glemmer faktisk i farten at det er hull på albuene og vinden plystrer gjennom plagget etter 5 min.

    Best å få det ut i konteineren eller langt ned i en eske i veldig, veldig lang tid… Akkurat som «comfort food» når man egentlig har startet et nytt og bedre liv…

    Jadda – dårlige analogier, men … det er det nærmeste jeg kommer.

    • #2 by slikejenter on februar 15, 2011 - 9:57 am

      Jeg synes ikke det var så vanskelig å gå. Det var egentlig ganske lett (det hjelper selvsagt at hodet mitt hele tiden er et annet sted, hos han der nye… ;)). Jeg synes (den mulig innbilte) opplevelsen av at han la an på meg var nesten litt ubehagelig. Jeg grep til og med meg selv i å tenke at jeg skulle ønske han hadde kjæreste.

      Oh well. Et avsluttet kapittel. Endelig🙂

      • #3 by smgj on februar 15, 2011 - 9:37 pm

        Deilig det da.🙂

  2. #4 by Maria on februar 15, 2011 - 7:12 pm

    Ahh, det er da enda godt at du ihvertfall syntes det var ekkelt! Enn om du hadde likt det? Det hadde vært enda verre. Jeg liker han nye, jeg.

    • #5 by slikejenter on februar 17, 2011 - 10:28 am

      Det hadde vært MYE verre. Jeg liker også han nye🙂

  3. #6 by Alt godt on februar 16, 2011 - 3:44 pm

    Eg heiar også på han nye.😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: