Uncomfortably Numb

Jeg har øvd meg en stund, og det overrasker meg hvor enkelt det er. En variant av ‘it’s not you, it’s me’.
-Jeg er ikke forelska, sier jeg. Lett beklagende. Nesten som å si ‘jeg er ikke sulten’. Jeg er mett. Mett og uforelska.
Han er ikke overraska.
-Men det er kjipt, legger han til. -Selv om jeg egentlig har ventet på det. Du og jeg… hva skal jeg si. Jeg trodde aldri helt på det.
Jeg vet du ikke trodde på det, tenker jeg. Kanskje hvis du hadde trodd på det…. Men det er ikke min tur til å peke på hva som er galt.
-Men hvorfor? Hva er det som mangler?
Ikke svar på det, ikke svar på det, roper jeg inni meg, for ikke å gjøre ting verre.
-Hvorfor blir folk forelska? Hvorfor slutter de å være det? Jeg vet ikke. Det er sant, jeg vet ikke.
-Jeg har likt deg i tre år. Jeg kommer nok til å tenke på deg i 30 til.
Jeg ser på ham, og jeg ser at han er i ferd med å begynne å grine. Jeg husker meg selv for tre år siden, på hans side i sofaen. Jeg husker jeg grein og skrek og ble forbanna. Jeg husker jeg følte masse, og alt var vondt. Men nå greier jeg ikke å gjenskapenoe av det inni meg. Jeg vet han har det vondt. Men jeg føler det ikke.
Hvor ble alle følelsene av? Har jeg mistet dem på veien et sted, eller har de permanent lagt seg selv på is et sted langt inni meg?
Vi sitter stille en stund og jeg tenker at jeg er trøtt og vil legge meg, men jeg kan ikke være den som bestemmer når praten tar slutt. Jeg må gi litt. Det koster meg ingenting. Jeg er nummen innvendig og alt er ganske grått.

,

  1. #1 by smgj on januar 5, 2011 - 11:52 am

    Det er trist – uansett hvilken side av sofaen man er på. Har som deg prøvd begge. Fortvil ikke – verken på dine vegne eller hans. Det ER best for den andre at det ikke blir når ikke begge er «der». Selv om det smerter nå.

    Og den rette finnes. Der hvor begge er «der». Slike følelser kommer av og til brått, men som regel snikende og i utakt.😉

    Nummenheten går over. Det er det psyken gjør for å overleve vanskelige situasjoner.

    • #2 by slikejenter on januar 5, 2011 - 3:16 pm

      Jada, du har helt rett. Ingen vil være i et halvveis forhold. Ikke egentlig. Stålsetter meg for videre analyse i tiden som kommer, selv om jeg skjønner at han har behov for å prate.

      Takk for støtten🙂

  2. #3 by R on januar 8, 2011 - 6:31 pm

    Kjenner følelsen. Litt som når en annen en kjæresten din sier «jeg elsker deg». Det er ikke moro. Men det må gjøres.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: