Snakker de om meg?

Jeg har en avtale i morgen som jeg gjerne vil ta meg ut til (nei, det er ikke en date). Etter shopping-helvete i forrige uke er garderoben i orden. I dag fant jeg ut det var neglenes tur.

Digresjon: Jeg tror Norge er det eneste landet i verden der en manikyr er en stor investering. Ellers – og da mener jeg hele den vestlige halvkule – er manikyr noe man enkelt, kjapt og billig gjør i lunsjen. Eller når det måtte være.

Anyways, jeg gikk til byen, til nærmeste 5 star nails (er det ikke søtt når etablissementer velger å gi seg selv stjerner og det åpenbart ikke er sammenfall mellom visjon og virkelighet?). 5 star nails har neongrønne vegger og kunstige orkideer. Og lyden av fuglekvitter som jeg håper er fra en cd.

To små thai-menn huserer det. De har oppkneppede skjorter og forsvinnende lite hårvekst. Lange negler, selvsagt. Mye juggel.
Yes, hello!Nailman I hilser.
Hi, I’d like a manicure, please.
Yes, five minutes. Han peker på en sofa. Jeg setter meg.
Men jeg venter leser jeg The Sun (urk) og tyvlytter på samtalen manikyristene i mellom. Jeg sier tyvlytter med et hint av ironi, siden jeg selvsagt ikke skjønner en dritt.

Så er det min tur.
Acrylic nails? spør NailMan håpefullt.
No thanks, sier jeg.
Oh. Natural, sier han. Skuffet.
Yes, sier jeg nervøst. Men jeg vil ikke la meg lokke til å kjøpe klør. Natural is good.

Og han filer og pusser og polerer og fjerner tilsynelatende enorme mengder overflødig hud fra mine relativt sett små fingre. Jeg velger lakk og han lakker nennsomt. Hele tiden prater NailMan I og II. Jeg lurer fælt på hva de sier. De snakker vel ikke om…
Sun, sier NailMan II til kunden sin og smiler. Ah. De snakker om været. Dumme meg. Paranoid dått N-O.
Jeg smiler til NailMan I, men han ser ikke på meg. Han ser på fingrene mine som er i tørkedingsen. Stirrer, nærmest. Thai-fraser utveksles og han peker på lillefingeren min. NailMan II kommer bort for å se. Jeg visste det! De snakker om meg!
Very tiny, sier NailMan II og klukker av latter. Super tiny!
Jeg smiler stivt og håper på en rask tørk.

Glad I could add to the freakshow.

  1. #1 by samadhi on november 4, 2010 - 5:43 pm

    hahaha😉

  2. #2 by Glamourlegen on november 5, 2010 - 8:47 am

    Hehe🙂
    Ville bare si at selv om jeg er elendig på å kommentere så kikker jeg innom her nesten hver dag og er spent på om du har oppdatert, for jeg koser meg sånn med å lese det du har skrevet! Morsomt og fint og innimellom litt trist, men kjenner meg nesten bestandig igjen i det du skriver. Fortsett, plis🙂

  3. #3 by Maria on november 8, 2010 - 12:33 am

    Hahaha, det minner meg om Seinfeld-episoden hvor Elaine tar med seg faren til George på et slikt sted for å finne ut om de snakker om henne! Og det gjør de, selvsagt😀

  4. #4 by Kathleen on november 8, 2010 - 7:05 pm

    I Norge er alt en dyr investering.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: