Om ensomhet

Ensomhet er kanskje et av våre siste tabuer i Vesten. Det er ikke flaut å si at du er blakk, at du er skilt, at du har en kjønnssykdom eller et alkoholproblem, eller hva det nå måtte være. Det er ingen skam forbundet med det. Heldigvis. Verden går framover. Men å innrømme at du er ensom? Se det, det blir noe annet. Du skal være rimelig tøff for å greie slikt. Og jeg snakker ikke om den midletidige ensomheten jeg føler her i England, for eksempel. Jeg snakker om den ordentlige, vonde, varige, verkende ensomheten.

Jeg vet ikke om dere har lest På vegne av venner av Kristoffer Schau? Den handler om folk som dør alene. Uten en eneste som bryr seg om en. Du tror kanskje at sånt bare hender med bitre, mannevonde menn som har mistet troen på kjærligheten? Det kan skje med hvem som helst.

For vi er så opptatte, er vi ikke? Med våre travle, til-randen-fulle liv. Og vi har veldig veldig nok med oss selv. Av og til blir jeg full av forakt over graden av selvopptatthet vi har nådd i landet der jeg bor. Så betaler vi litt avlat til en eller annen organisasjon som gjør gode ting for andre. Innimellom hadde det kanskje vært greit å kikke litt rundt seg, legge litt merke til noen av de vi ikke ser til vanlig. Spørre hvordan det går. Ta en ekstra kaffe med noen i lunsjen. Snakke litt med naboen. Det skal ikke så mye til, vet du. Bare heve blikket, litt. En gang iblant.

I spisesalen til middag satte jeg meg sammen med Eric, min før omtalte, dataukyndige nabo. Vi snakket litt om løst og fast. Så sier han:
-You know, I have another problem here.
-Oh yeah, what’s that? spør jeg.
-I feel very lonely. Han ser meg rakt inn i øynene og sier det som er vondt. Og så begynner han å snakke om hvor isolert han har følt seg, og hvor mye han savner familien sin. Han forteller at han av og til tror at folk kanskje tror han er et dårlig menneske fordi han er afrikaner. At de ikke vil snakke med ham eller ha noe med ham å gjøre. Jeg protesterer. Han ler godmodig.
-I don’t mean big things. Little things. Someone to talk to every day.
-I understand, sier jeg. For det gjør jeg.
Litt etter litt begynner mannen ved siden av oss å delta i samtalen. Det viser seg at han bor på samme sted som Eric og meg, og han har også kjent på isolasjonen.
-We should be able, sier Eric, to tell each other if we are going somewhere. If we are feeling unwell. If my wife is feeling unwell, I would like to be able to share it. Little things. Like you, sier han og ser på meg. When you are going away this week – I know. So I won’t worry that something has happened to you or that you suddenly left.
-Sure, korer vår nye venn og jeg.
Eric smiler. Han er fornøyd. Han reiser seg og sier:
-This has been a good day.

Han får nå sagt det han Eric.

Advertisements
  1. #1 by Anders Blehr on oktober 24, 2010 - 10:31 pm

    Sånn er det. Akkurat sånn er det. Men vi ser det ikke, snakker ikke om det. Vanligvis. Fine du. Fine menneskene.

  2. #3 by Frøken Hamilton on oktober 25, 2010 - 8:09 am

    Så nydelig det var å lese dette. Helt nydelig. Har lest boken til Kristoffer, og ble veldig grepet. Den boken satt i lenge etterpå.

    • #4 by slikejenter on oktober 27, 2010 - 8:20 am

      Ja, jeg likte den veldig godt. Og så kom den på et tidspunkt der det var litt snakk om dette i media, at eldre folk hadde dødd alene og ikke blitt oppdaget på typ to uker. Det er helt skrekkelig at det kan være sånn. Bra jobba av Schau!

  3. #5 by koffeine on oktober 25, 2010 - 4:50 pm

    Å, dette var virkelig fint. Likte veldig godt Eric sin kommentar – This has been a good day, for det er så sant, noen ganger er det så lite som skal til.

    • #6 by slikejenter on oktober 27, 2010 - 8:20 am

      Av og til skal det svært lite til – det vet jeg godt selv. Og heldigvis. For det er jo mest av det, ikke sant? Det …lille. 🙂

  4. #7 by Maria on oktober 26, 2010 - 7:02 am

    Eric er herved min favorittmann.

    • #8 by slikejenter on oktober 27, 2010 - 8:21 am

      Eric er en hedersmann, selv om han setter min tålmodighet på stadige prøver med sin komplette mangel på dataferdigheter. 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: