Jordbær-minner

Jeg tenker mye på sommeren når det er høst. Ikke bare sommeren som var, men somre generelt.

Da jeg var lita jente pleide vi å sommerbesøke tante og onkel sørpå. Det var eksotisk for ei lita nordlandshulder. Ikke bare var det varmt hele tida, men kveldene var bekmørke, vi så flaggermus i skumringa, og pinnsvin i buskene. Vi kunne ta tog og trikk, og best av alt: de hadde hage med epletrær og bærbusker. Hjemme i nord var vi heldige hvis ripsen begynte å rødme i september. Som vi fråtset!

Besøkene våre falt alltid sammen med jordbærsesongen. Det var ubeskrivelig stor stas med nyrørt jordbærsyltetøy på ferskt brød. Og når onkelen min gledesstrålende annonserte: Og til dessert… blir det JORDBÆR! ringte han liksom sommeren inn. Jeg ser dem for meg… Solvarme røde jordbær med melk og sukker. I grønne dessertskåler med bobler i. Vi nøt. Og alltid spiste vi sommermiddagene ute da.

Onkelen min elsket jordbær (Jeg bruker fortid, fordi han er død nå. Uten at det vedkommer anekdoten på noe som helst slags vis). Han pleide å kjøpe inn kilovis, gjerne på selvplukk. Han plukket og plukket. Renset og renset. Rørte og rørte. Og til dessert… blir det JORDBÆR! . Det ble jordbær til dessert ganske ofte. Hver dag, faktisk. Og for en som meg, hvis største karakterbrist sannsynligvis er trangen til å stadig ønske noe nytt, ble det en sommer til slutt for mye.

Jeg har ikke lyst på dessert i dag. Sa jeg (11 år) veslevoksent, etter 14 dager med jordbærdessert og jordbærentusiame. Bollen med jordbær sto klar på bordet, men tanken på et eneste bær til bød meg i mot. De voksne så på meg med undring. Jeg ville ikke si ikke lyst på jordbær, for da tror jeg onkelen min kanskje ville blitt lei seg. HVA? Men vi skal jo ha JORDBÆR til i dag! sa han. Vantro. Jeg bare smilte og sa jeg var mett etter middagen. Det var det ingen som tvilte på, siden jeg alltid har vært El Glupsko ved middagsbordet.

Av og til tenker jeg – tenk om jeg hadde spist meg lei på jordbær? Det som er så veldig sommer og fint og godt? Uansett – nå skulle jeg gitt mye for en liten svipptur tilbake til en barndoms sommerdag, med sol og pinnsvin og eplehage – og jordbær til dessert.

,

  1. #1 by Maria on oktober 24, 2010 - 3:15 pm

    Det ble nok for mye av det gode ja, kan jeg tenke meg! Men akk, nå vil jeg og ha jordbær…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: