To the miners of the world

Jeg kjenner meg underlig… oppløftet (pun intended) av at disse gruvearbeiderne endelig får se dagens lys igjen. Det gleder meg. Delvis, tror jeg, fordi det er sjeldsynt med glad-saker av internasjonal interesse. Noe som går utover vennskap mellom dyr av ulike raser eller barn som gjør forbløffende ting for alderen.

Det føles godt at hele verden på en måte gleder seg. En annen ting alle driver og koser seg med om dagen er Glee, ettersom jeg har skjønt. Selv har jeg ikke sett det, men jeg har fått med meg at det fins en framføring av Don’t stop believing som spilles om og om igjen. Jeg foretrekker Journeys original, og den får dedikeres til gruvearbeiderne, synes jeg. Jada, det er litt teit, men bedre enn You raise me up, som lokalradioen her spilte forleden. Skjønt, jeg humret litt i skjegget.

Anyways. Don’t stop believing.

, ,

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: