Første dag på gymmen

-Miss? Miss? Det tar et par sekunder før jeg skjønner at menneskeberget snakker til meg.
-Yes?
-You’ve forgotten to sign it. Gareth/menneskeberget vifter med en penn, men ser i det øvrige ganske vennlig ut. Litt vanskelig å si i grunn, på en så stor mann. Han buler. Alt buler. Til og med nakken. Leggene. Leggene buler, faktisk. Bare hodet er normalt. Jeg kunne tatt rennfart og løpt rett inn i ham, jeg tror ikke han ville merket det. Jeg humrer litt ved tanken og ser rett inn i øynene til Gareth (human mountain) som muligens tror jeg ler av ham. Definitivt ikke. Å le av menn på Gareths størrelse er trolig å be om mer bråk enn ønskelig. Selv om man er et lite kvinnemenneske som sannsynligvis ikke blir banket opp, i alle fall ikke inne på et helsestudio.
-Oh, where’s my head today, smiler jeg og Gareth smiler tilbake. Vi er venner, ja. Skulle bare mangle.

Jeg ser på mine med-introduksjonstreningskamerater og tenker at jeg kunne tatt i hvert fall en av dem i håndbak. En blond, tynn fyr med kviser i nakken. Mer usikker på hans kjøttfulle kamerat, som er usannsynlig hårete på tross av sin – formodentlig – unge alder.

Jeg blir engstelig ved synet av treningsrommet, som er på størrelse med Ullevål stadion. Jeg ser ikke en eneste jente der, og alle gutta virker som de tar en pause i vektløftingen for å glo på oss. Fnise litt. Jeg føler med unnskyldt fordi jeg er jente, og samtidig litt usikker på om jeg har havna på riktig sted.

Gareth har en stor kropp, men stemmen hans er liten. Jeg får bare med meg halvparten av det han sier og særlig en lang utgreiing om nødutgangene går meg delvis hus forbi. Men jeg nikker. Jeg er enig. Nødutganger, ja. Viktig. Hold orden i vektskivene, ja. Viktig det også. Lady Gaga overkjører Gareth i det understreker at vi ikke har noe å gjøre inne på elite-gymmen. Som om jeg ville forvillet meg inn dit.

Til slutt forteller Gareth at de gjerne setter opp treningsprogram til oss. –Har vi spørsmål? Han står en halv meter unna og for første gang har jeg hørt ham i hele setninger.
-You just answered mine, sier jeg og blafrer med øyevippene. Det ser ikke ut til å gjøre inntrykk, men Gareth har et kjøttfullt ansikt jeg ikke har lært meg å lese.

På veien ut betaler jeg treningsavgiften og håper jeg tør å komme tilbake.

  1. #1 by smgj on oktober 7, 2010 - 8:40 pm

    Hehe – går nok bra, ser du.

  2. #2 by R on oktober 9, 2010 - 8:40 am

    Kjøttfullt ansikt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: