Hvordan irritere sin mor (jeg kunne skrevet en bok)

Jeg så på gamle bilder av ungdomsmamma i sommer. Hun var fryktelig pen, mørkhåret, slank og elegant. Høy. Jeg registrerte med et stikk av misunnelse. Søsteren min ligner på henne. Jeg ser ikke ut som jeg er i slekt engang.
-Mamma, sa jeg. -Så pen du var.
Hun huffet og puffet litt, men smilte og mumlet noe om håret.
-Vi ligner ikke.
-Neeiii, hun dro på det. -Nei, du ligner egentlig ikke på noen av oss.
-Nei, sa jeg. -Kanskje jeg er adoptert?
-Snøft. Sa mamma. -Adoptert? Nei, vettu hva! Du ligner kanskje litt på onkelen din. På min side, altså. Adoptert! Snøft.
-En bytting? Vedble jeg.
-Bytting, du liksom, blåste hun. -Nå må du gi deg. Nei! Nå er det middag.

Hehehe. Mødre, assa. Det er noen knapper man alltid kan trykke på.

Advertisements

,

  1. #1 by Solskygge on august 26, 2010 - 9:11 am

    Så god denne lille samtalen var. 🙂

    • #2 by slikejenter on august 28, 2010 - 7:59 am

      Ja, den var i grunn det 🙂 og hyggelig å få en kommentar fra Solskygge igjen!

  2. #3 by fru storlien on august 26, 2010 - 7:33 pm

    Haha, ja det skal ikke alltid så mye til før mødre tipper over

    • #4 by slikejenter on august 28, 2010 - 8:00 am

      Nei, det å så tvil om eget opphav funker hver gang. Også når jeg erter henne med at hun kanskje har hatt et eventyr på si for sån cirka 30 år siden 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: