Om bannskap og rumper og Oslo en lørdag kveld

Der jeg kommer fra banner man en del. Eller, som man kan si «språket er riktig så friskt». Det er liksom ikke bare faen og jævla og helvete. Det er en beskrivende bannskap som jeg synes er ganske morsom. Litt sånn Rorbua, bare ikke så kleint.

Dessverre begynner minnene å blekne, jeg husker ikke lenger hvordan man elegant sjonglerte ord som tykjepelk, pong (av ulik art), steike, svarte, kuk (også av ulik art), fette…. (the list goes on and on. And on) og skapte en serie av nye uttrykk om hva man egentlig skulle gjort i vanskelig situasjoner eller om man følte seg dårlig behandlet.

Dette er i og for seg ikke noe problem – jeg bor i Oslo, svært få skjønner disse uttrykkene, selv om en del nok har sansen for dem. Men jeg kan love at den indre tilfredsstillelsen man får når man skjeller ut folk med nordnorsk bannskapbagasje, den er som de sier i VISA-reklamen – priceless. Uansett hva mottakeren måtte få med seg.

Lørdag kveld spaserte jeg mot Grønland, på vei hjem etter en festlig runde på byen. Jeg gikk alene, og nei, jeg hadde ikke iført meg heldekkende gevanter all den tid det var folk overalt og jeg anser det som min soleklare rett til å ferdes i min skimpy shorts der jeg vil. Plutselig stopper det en bil full av unge menn, vinduene rulles ned, og en av dem roper noe til meg. Jeg ser rasende på ham og går videre. Bilen følger etter. Jeg flipper en finger (nøye utvalgt finger, I might add). I stedet for å kjøre, som de burde, fortsetter gutta å følge etter meg, og kakler i vei uten at jeg skjønner et kvekk. Med ett ble jeg litt redd, for noen menn blir helt krakilske og skumle av at man drar fram denne fingeren. -Faen ta, ropte jeg, dra deg til helvete vekk. Din førrbainna hæstkuk*, la jeg til, løp over gata til trygge 7-11 mens jeg kokte innvendig, av fryktsomhet, adrenalin og sinne.

I taxien på vei hjem roet jeg meg ved å lage en nordnorsk utskjellingsmonolog til ekle mannfolk som sitter så jævla trygt inne i bilene sine og ler av jenter som blir redde. Synes de det er stas? Føler de seg som sterke, kule karer? Blir de opphissa? For noen tapere. Noen burde fortelle dem hvor David kjøpte ølet. Jeg skal i hvert fall huske regla mi til neste gang. For ja, jeg blir redd, men jeg blir også veldig veldig sint. Dette er min by. Min kveld. Mi rumpe.

*Dessverre alt jeg kom på i farta

Advertisements

  1. #1 by anitaskagnaes on august 10, 2010 - 11:55 am

    altså. grønland sa du? så utrolig kjipt. jeg går med handleplaner for leilighet i samme område. er dette noe som skjer ofte eller?

    håper du ikke blir utsatt for flere sånne. og hører gjerne mer om nornorske bannord. me like!

  2. #2 by slikejenter on august 10, 2010 - 12:18 pm

    hehe, nei jeg opplever lite sånt (og jeg tenker det kunne like gjerne hendt et annet sted i byen). Nå bor ikke jeg på Grønland, og om natta er det et par bakgater der jeg a-l-d-r-i ville gått i alene (jeg ville ikke gått der om jeg var mann heller). Stort sett er det safe, da. Og jeg er veldig glad i Grønland, det er så upretensiøst og livlig der. Jeg kjenner mange som bor der og de trives kjempegodt 🙂

    kan fort hende det kommer noen nordnorske fraser etter hvert… ;).

    lykke til med handleplanene dine!

  3. #3 by vaarloek on august 10, 2010 - 9:08 pm

    bodde på grønland et helt år jeg, kan ikke si jeg opplevde noe skummelt (og jeg gikk sikkert i noen gater seint på natta jeg kanskje ikke burde gått i, men jeg måtte jo komme meg hjem liksom, og det gikk jo fint, det gjør som regel det). det er litt «i love you» og «where are you going, can i come, one night» (og de er ALDRI kjekke, djees. hva tror de de eeeer?). opplevd skumlere situasjoner i harstad. og andre steder. i alle fall føltes de skumlere. og på vestsida også, ved hegdehaugsveien. grønland er godt som … noe. men litt bråkete og trafikkert, såklart. i alle fall om du bor i leiret 😛

    men ja, fy fan. hva er det med folk? og hvorfor klarer man aldri å komme på de jævla bra glosene og svarene der og da? og hvorfor klarere man aldri å huske de sykt bra man kommer på i ettertid, til neste gang? livets mysterier.

    • #4 by slikejenter on august 16, 2010 - 8:58 am

      et av livets mysterier indeed. jeg kommer på det en uke etterpå, liksom. Og tenker deretter på det i to uker. What a waste of time!

      jeg tror sånne dotter av noen menn er overalt. Dessverre. Men jeg skal bli flinkere til å kjefte, det er sikkert.

  4. #5 by glamourlegen on august 13, 2010 - 6:25 pm

    Skulle gjerne hatt de freske glosene dine å kaste utav meg, merkelig at gutter oppfører seg sånn. Litt diskret klapping, f.eks (ikke PÅ kroppen, men TIL kroppen, og gjerne påkledningen, når man går forbi, sånn som på den piazzaen i Mr Ripley) hadde vært hyggelig, men de som følger etter, skal ta på deg, sier slibrige ting, og de som henger ut av biler og er i flertall, Djeesus. Sist jeg gikk over Grønland, med MAMMA, ble hun ille berørt av alle blikkene og kommentarene (mind you; vi var godt påkledte begge to, men jeg har to ´fordeler´ som synes under det meste. Ikke enorme, men de er der.

    Da jeg jobbet på H&M i gamle dager (dvs over ti år siden) var det to gutter som var så kleine at jeg viste samme velvalgte finger, og trykket inn Securitas-knappen. Da ble det bråk, for å si det mildt, så jeg dukket ned bak disken og brukte strutse-taktikken. Du vet; hvis jeg ikke ser dem så er de sikkert snart borte…

    Skulle gjerne ha bodd på Grønland, men synes det er ubehagelig å gå der, og skyr stedet som pesten hvis jeg kan. Skulle tro jeg hadde begynt å bli herdet, men den gang ei. Det var like kleint da jeg bodde i Australia og gikk til butikken i joggebukser; gutter sveivet ned vinduet og ropte ´Come here and sit on my face!`. Right on. Og da jeg bodde i Budapest i ørten år var det en sommer jeg nesten ikke gikk ut av leiligheten, for det var så varmt at singlet var eneste alternativ, og det var faktisk overhodet ikke noe alternativ. (Nåja, litt døvere ble jeg med årene, og følte meg til tider ganske usynlig og kjønnsløs en periode etter at jeg flyttet hjem.)

    Man skal kunne kle seg i hva man vil, og være stolt over de former man har, men noen ganger hjelper det ikke samme hva man kler seg i.

    • #6 by slikejenter on august 16, 2010 - 8:56 am

      Uffda! Noen som har det verre, skjønner jeg. Har stort sett lite å rapportere fra Grønland, men på kveldstid forsvinner hemningene hos enkelte i større grad.

      Jeg blir irritert og forbanna, for alle burde kunne gå overalt og ikke føle seg utilpass. De burde skamme seg, disse menna. Og om jeg hører eller ser slikt igjen, så skal jeg ikke se i bakken og gå vekk, men stirre tilbake og spørre om de ikke har sett jenter før.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: