Babydebut

Jeg har en gammel familie. Med det mener jeg ikke at alle ruller rundt i rulatorer og spiser kamferdrops, men at jeg er «yngste generasjon» og av en eller annen eller flere grunner er det lite reproduksjon i søskenflokken. Søskenbarna mine er mye eldre enn meg og har følgelig sine familier up and running. Dette er helt greit og jeg tenker lite over det. Men. Det har ført til en ting:

Jeg er lite vant med barn.

Og det gjelder babyer så vel som de andre, de litt større.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal holde dem (babyer), jeg vet ikke hva jeg skal snakke med dem om (de litt større). Jeg fikser ikke babyspråk og jeg er sikker på at ungene synes det er treigt. Jeg er ikke god på dilling og dulling. Jeg mangler barnetekke.

Nå er det slik at jeg har kommet opp i en alder der en del av venninnene mine har begynt å reprodusere. Så rett de gjør, mange fine frøkner og gode gener galore. Og disse barna interesserer meg jo. Så da jeg nylig ble bedt om å sitte barnevakt sa jeg ja uten å nøle. Trening, tenkte jeg.

Bevæpnet med en porsjon overdimensjonert godt humør (natta før var fin…) og en god dose sunn skepsis gikk jeg til verket. Baby mama prøvde så godt hun kunne å avmystifisere babyer. Jenta hennes var selvsagt den snilleste i verden, og ellers gikk det mest på spising og leking. Og soving. Litt bleieskift. Ingenting skummelt, med andre ord, men man føler seg litt som gud når man står som ansvarlig for et lite barns liv og levnet – selv om det bare er for en ettermiddag og kveld. La meg si det slik: Jeg er glad jeg ikke er gud på heltid.

Da jeg utslitt kollapset klokken 22.30 hadde jeg notert meg følgende punkter:

– Babyer bruker lengre tid på et måltid enn min avdøde Tante Tea, som nesten drev familien til tårer med sin saktespising. Så lite mat. Så mye tid.

– Babyer liker action. Når alt annet får dem til å gråte (inkludert nysing) løftes humøret lett av høye løft og snurring. Dette er overraskende slitsomt.

– Babyer er veldig søte, ganske morsomme – men også ganske slisomme. Og litt kjedelige in the end. Reportoaret er begrenset. Sårribårri, men slik er det. Jeg mistenker at de blir morsommere med alderen.

– Småbarnsforeldre må jaggu være seige. Nyfunnet respekt. Virkelig. Utropstegn. !

Advertisements

, ,

  1. #1 by AM on juli 26, 2010 - 2:01 pm

    Hoho, greit å ta med seg noen erfaringer videre her! Jeg tenkte samme tanken da venninne spurte meg om jeg vil passe lille knotten mens de er i bryllup. Jeg ser på det med skrekkblandet fryd og er ganske glad for at jeg skal være på et rom på samme hotell som bryllupet foregår.

    • #2 by slikejenter on juli 27, 2010 - 12:30 pm

      Det er jo greit, da. Men det er litt skrekk. Og litt stas. Og veldig stas å bli spurt. Tillitserklæring, I believe it’s called.

  2. #3 by Maria on juli 26, 2010 - 3:10 pm

    Hehehehe, så herlig! Disse tipsene skal jeg ta med meg videre 😉

    • #4 by slikejenter on juli 27, 2010 - 12:29 pm

      Ja, jeg regner med de vil komme til nytte 😉

  3. #5 by Bergljot on juli 27, 2010 - 7:20 am

    Takk for at du får meg til å le på morgenkvisten;-))) Jeg forholdt meg ikke til babyer og den slags før jeg fikk min egen i en alder av 34. Oppdaget da at det er mer givende å omgås sin egen unge enn andre sine (kremt kremt). Heldigvis.

    • #6 by slikejenter on juli 27, 2010 - 12:31 pm

      Tror du rykker opp som en av mine topp 5 fav. mødre 🙂 jeg digger damer som innrømmer sånt. Selv om alle vet at det er sånn det er. Heldigvis 🙂

  4. #7 by Pia on juli 29, 2010 - 9:23 pm

    Du har gjort noen gode observasjoner der,ja!
    Som Bergljot må jeg også få si at får du dine egne, så vil du kanskje bli litt mer entusiastisk.
    Og JA, de blir morsommere etterhvert. Spiser kjappere. Du kan prate med dem. Og ta dem med på kino. Men til tider er det blodslit, ja…
    Hilsen kvinne som aldri har vært så babygal – men vips, nå sitter jeg her med 4 stykker (ikke alle babyer, da, da hadde jeg tørna for lengst…)

    • #8 by slikejenter on august 2, 2010 - 8:14 am

      Det er godt å høre 🙂 Jeg er ikke i tvil om at det er stas med eget avkom, men jeg kjøper ikke kontinuerlig euforisk mamma-lykke. Og jeg liker når morsomme damer som du og Bergljot f eks sier åssen det er 😀 kule mammaer!

  1. 30 om meg « Slike Jenter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: